Gjennomførte mastergradsprosjekter

Masteroppgave - 2024 Nord Universitet

- Thomas Selseth og Mari Ryen

Betydningen av ledelse og kultur for utvikling og endring av HMS-praksis

Sammendrag

I de siste årene har interessen for emosjonelle arbeidskrav og belastninger i arbeidslivet økt. Det foreligger en del forskning som viser til hvilke konsekvenser emosjonelle arbeidskrav og belastninger kan medføre. Hvilke tiltak som styrker håndteringen av emosjonelle arbeidskrav og reduserer mulige konsekvenser i et HMS-perspektiv, foreligger det derimot lite forskning på. Når muligheten for å forske på organisasjoner som deltok i en intervensjon, som omhandlet emosjonelle arbeidskrav og belastninger åpnet seg, så grep vi den muligheten. Med bakgrunn i studieretningen MKL, så valgte vi å spisse vår oppgave inn mot betydningen av ledelse, kultur og kunnskapsutvikling.

Studiens formål har derfor vært å utforske hvordan kultur og ledelse kan innvirke på kunnskapsutvikling og endring av praksis hos virksomheter som deltar i intervensjonen «Mentale ladestasjoner».

Målet med intervensjonen som informantene deltar i, er å styrke virksomhetens HMS-arbeid på håndtering av emosjonelle og relasjonelle belastninger. Dette gjennom kunnskapsutvikling, praksistrening og implementering av nye HMS-tiltak.

Studien har følgende problemstilling og forskningsspørsmål:

Hvordan opplever deltakere i intervensjonen «Mentale ladestasjoner» at kultur og ledelse kan ha betydning for utvikling og endring av HMS-praksis?

1. Hvordan opplever deltakerne i intervensjonen «Mentale ladestasjoner» at ledelse kan påvirke kunnskapsutviklingen?
2. Hvilken betydning vurderer deltakerne i intervensjonen «Mentale ladestasjoner» at organisasjonskulturen kan ha for kunnskapsutviklingen?

Med utgangspunkt i et vitenskapteoretisk ståsted inspirert av fenomenologien og sosialkonstruktivismen har vi gjennomført en kvalitativ studie som baserer seg på semistrukturerte intervjuer. Det er gjennomført individuelle intervjuer av 7 informanter, som tilhører 3 ulike avdelinger som har deltatt i intervensjonen «Mentale ladestasjoner». Blant de 7 informantene er det representasjon fra verneombud, tillitsvalgt og leder. Vi gjennomførte en tematisk analyse av innhentet data, som primært var drevet av utvalgt teori.

Det teoretiske rammeverk i studien tar utgangspunkt i teori om kunnskapsutvikling, kunnskapsledelse, endringsledelse og meningsskaping, organisasjonskultur og læringskultur.

Med bakgrunn i de empiriske funnene valgte vi å drøfte:

• Ledelse som prosesser og system
• Leders rolle og atferd
• Ansvar for egen kunnskapsutvikling
• Utvikling av HMS-arbeidet igjennom strukturer og/eller kultur
• Organisasjonskultur og læring
• Mellommenneskelig trygghet i organisasjonen
• Tid til hverandre

Med bakgrunn i studiens funn, kan vi oppsummere med at ledelse kan ha betydning for utvikling og endring av praksis. Både igjennom strukturer, organisering og distribuert ledelse, i tillegg til den enkelte leders rolle, atferd og egenskaper. Funnene viser også at organisasjonskulturen kan bidra til å både fremme og hemme kunnskapsutvikling og endring av praksis. Grunnleggende antakelser, verdier, opplevelse av psykologisk trygghet og hvordan tid til kunnskapsutvikling vektlegges og legitimeres ser ut til å være av betydning for kunnskapsutviklingen og endring av praksis i intervensjonen «mentale ladestasjoner».

I tillegg konkluderer vi med at det er mange spørsmål som står ubesvart, og at det blir spennende å følge framtidig forskning på emosjonelle og relasjonelle arbeidskrav og belastninger.

Masteroppgave i helsevitenskap samfunnsvitenskapelig variant - 2023 NTNU

- June Andenæs

Sammenhengen mellom Sense of Coherence og selvrapportert helsetilstand, smerteplager og bruk av smertestillende hos pasienter med muskel-skjelettplager og lettere psykiske plager ved arbeidsrettet rehabilitering

Sammendrag

Bakgrunn: Muskel- og skjelettlidelser er sterkt forbundet med smerter og har en betydelig overlapp med angst og depresjon når det kommer til sykefravær, uførhet og forverring av smerteopplevelse. Sense of coherence (SOC) er en avgjørende faktor for hvor godt en person håndterer stress og holder seg frisk. SOC kan derfor være en viktig mestringsstrategi hos personer med smerter og en prediktor på helse, smerter og bruk av smertestillende. Det er behov for mer forskning omkring temaet på grunn av sprikende resultater i tidligere studier og lite forskning.

Hensikt: Undersøke sammenhengen mellom COC og selvrapportert helsetilstand, smerteplager og bruk av smertestillende hos pasienter med muskel-skjelett-plager og lettere psykiske plager i arbeidsrettet rehabilitering.

Metode: En tverrsnittstudie. Utvalget (N=2144) består av personer i yrkesaktiv alder med diagnoser innen muskel- og skjelettplager og/eller lette psykiske lidelser som deltar i arbeidsrettet rehabilitering ved Friskgården. Fysisk form, daglige aktiviteter og samlet helsetilstand ble målt med spørreskjema COOP/WONCA. Utholdenhet og smerteplager målt med VAS-skala 0-10, SOC ble målt med spørreskjema SOC-13 og bruk av smertestillende målt ved to kategorier. Sammenhengen mellom SOC og henholdsvis utholdenhet, fysiske form, daglige aktiviteter, samlet helsetilstand og smerteplager ble gjennomført med lineær regresjonsanalyse, både ujustert og justert for alder, kjønn og utdanning. Sammenhengen mellom SOC og smertestillende ble gjennomført ved logistisk regresjonsanalyse ujustert og justert for alder, kjønn og utdanning.

Resultat: 2144 deltakere ved arbeidsrettet rehabilitering ble inkludert i studien, 2/3 var kvinner. Gjennomsnittlig SOC hos utvalget var 54,8 (SD=6,9). Justert for alder, kjønn og utdanning ble det funnet statistisk signifikante sammenhenger mellom SOC og utholdenhet (B=0,07, 95%CO=0,05-0,08), daglige aktiviteter (B=0,04, 95%CI=0,03-0,04) og samlet helsetilstand (B=0,03, 95%CI=0,03-0,04). Fysisk form (B=0,00, 95%CI=-0,01-0,01) viste ingen signifikant sammenheng med SOC. Det var heller ikke sammenheng mellom SOC og smerteplager (B=0,00, 95%CI=-0,02-0,02) eller smertestillende (Odds Ratio = 1,00, 95%CI= 0,99-1,02.

Konklusjon: Studien fant statistisk signifikante, men kun svake positive sammenhenger mellom SOC og utholdenhet, daglige aktiviteter og samlet helsetilstand. Jo sterkere SOC jo bedre utholdenhet, mindre vansker med daglige aktiviteter og bedre helsetilstand. Statistisk signifikante sammenhenger, men neppe en klinisk signifikant sammenheng. Andre faktorer vil nok forklare helsetilstander i større grad enn SOC. SOC og fysisk form viste ingen signifikant sammenheng. Det gjorde heller ikke sammenhengen mellom SOC og smerteplager, og sammenhengen mellom SOC og smertestillende. Det anbefales videre forskning på sidde temaene med bedre målinger for blant annet fysisk form og smertestillende.

Mastergradsprosjekt - 2022-23 OsloMet

- Kristin Raastad

Veilederens erfaringer og tanker rundt å bidra for å få personer tilbake og forbli i arbeid gjennom å skape bevegelse hos bruker

Bakgrunn:

I Norge har det vært en økning av mottakere av både arbeidsavklaringspenger og uføretrygd de siste årene, hvor psykiske lidelser og muskel- skjelettplager er hovedårsaken til nedsatt arbeidsevne. Dette er dyrt for samfunnet, men også helsen påvirkes negativt av å stå uten arbeid. Med arbeidsrettet rehabilitering skal det gjøres tilpasninger og tiltak for at personer skal fortsette å være i jobb, og kunne bidra med den kapasiteten de har til tross for helseutfordringer. Forskning tyder på at å være delvis i jobb ved siden av sykemelding kan være helsefremmende i seg selv. Det er derfor viktig for både for helsen og samfunnet at flest mulig er i arbeid i den grad de kan. Veilederens rolle i arbeidsrettet rehabilitering er derfor viktig da det er de som skal se muligheter, og hvilke tilpasninger som kreves for å få personen tilbake i jobb, enten på nåværende eller en ny arbeidsplass..

Metode:

Det skal benyttes kvalitativ metode med et eksplorativt design og en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. For datainnsamling skal det gjennomføres 3-4 fokusgruppediskusjoner med 3-4 veiledere i hver gruppe, som jobber med arbeidsrettet rehabilitering i Friskgården. For dataene skal det benyttes tematisk analyseres basert på Braun og Clarke sin metode. Gruppediskusjonen vil bli tatt opp med opptaker og deretter transkribert. Etter prosjektet vil opptakene slettes.

Masteroppgave - 2022 NTNU

- Sandra Damuleviciute

Arbeidsliv for alle! Hva skal til for at mennesker som har falt utenfor arbeidslivet kan inkluderes igjen?

Master i offentlig administrasjon og styring. - 2022 OsloMet

- Gilbert Tason og Ingrid Stjernen

Hvordan kan ledere i barnehager legge til rette for en forebyggende og redusere sykefraværet i egen virksomhet.

Sammendrag

Sykefravær kan anses å være et samfunnsproblem, da fraværet koster det norske samfunnet 69,6 milliarder kroner årlig (Hammernes, 2021). Barnehagesektoren sliter med stort sykefravær og jungelen av forskning på tiltak for å kunne redusere sykefraværet i virksomheten vil kunne oppleves vanskelig å navigere seg igjennom. Studien er gjennomført i samarbeid med Friskgården. Det empiriske utvalget i studien besto av dybdeintervju med barnehageledere i kommunale barnehager og en administrativ leder fra en kommune i Norge. Funnene i studien indikerer at barnehagelederne er relativt samstemte i hva som fungerer og ikke fungerer i deres virksomheter. De empiriske funnene i studien peker på at tilbakemeldingskultur og tilegning av praktisk kompetanse er viktige faktorer for å kunne lykkes med å forebygge sykefravær. Det teoretiske bidraget vedrørende barnehagelederes muligheter til å forebygge og redusere sykefraværet i egen virksomhet, er at det kan se ut til å være viktig å sette søkelys på å redusere mellommenneskelig risiko. Dette for å kunne skape økt grad av psykologisk trygghet blant medarbeidere. Videre synes tilrettelegging av økt praktisk kompetanse å være viktig. Funnene viser imidlertid at dersom barnehagelederne skal kunne lykkes med å forebygge og redusere sykefravær, må det nødvendige handlingsrommet være til stede.

Nøkkelord: sykefravær, barnehagesektor, ledelse, motivasjon, psykologisk trygghet

Masteroppgave i offentlig administrasjon og styring - 2022 OsloMet

- Nimatollah Rafiq Ali

Styrkebasert ledelse og medarbeiderengasjement. Betydningen av leders ydmykhet En kvantitativ studie blant ledere og medarbeidere i arbeidslivet.

Sammendrag

Verdien av å fokusere på styrker i arbeidslivet får stadig mer oppmerksomhet, fordi egen styrkebruk kan føre til økt opplevelse av ens velvære, tilfredshet, og jobbengasjement. Imidlertid er tidligere forskning mangelfull når det kommer til mulige sammenhenger mellom ledere som bruker styrkene sine og medarbeidernes jobbengasjement. I denne studien undersøker vi derfor sammenhengen mellom ledernes styrkebruk og jobbengasjement hos medarbeidere. I tillegg blir det diskutert hvilken rolle egenskapen ydmykhet hos ledere har til den nevnte sammenhengen. Gjennom kvantitativ metode vil denne studien basere seg på et utvalg av 38 ledere og 591 medarbeidere fra ulike bedrifter i det norske arbeidslivet, som besvarte en individuell spørreundersøkelse over to måletidspunkter. Undersøkelsen viser at det ikke er noen direkte sammenheng mellom ledernes egen styrkebruk og medarbeiderengasjement. Imidlertid viser funnene at ledernes styrkebruk vil ha sammenheng med økt medarbeiderengasjement, dersom medarbeiderne samtidig opplever lederen sin som ydmyk. Denne studien har som hensikt å hjelpe organisasjoner og samfunnet i sin helhet til å få mer kunnskap om aktuelle utviklingstiltak.

Nøkkelord: Ledernes styrkebruk, medarbeidernes jobbengasjement, ledernes ydmykhet og kvantitativ studie.

Masteroppgave i Folkehelse. - 2021-23 NTNU

- Anne Lise Overland

Arbeidsgiveres og arbeidstakeres erfaringer med en vellykket retur eller fortsettelse i arbeid

Master i klinisk fysioterapi, muskel- skjelett, ortopediske og revmatiske helseproblem. - 2021-2022 Høgskolen på Vestlandet

- Fredrik Øines

En studie om sammenhengen mellom Sense of coherense og selvopplevd helse hos sykmeldte arbeidstakere i Norge.

Sammendrag

Bakgrunn: En sterk opplevelse av sammenheng1 (OAS) er assosiert med god helse, men denne sammenhengen har ikke blitt undersøkt blant sykmeldte og arbeidstakere med gjentagende sykefravær. Sykefravær er ugunstig både på individ- og samfunnsnivå, men likevel anses sykefraværstallene i Norge å være for høye. Kombinasjonen av muskel- og skjelettplager samt psykiske lidelser er de hyppigste årsakene til sykefravær, men årsaksmekanismene og omkringliggende forhold er omdiskutert.

Hensikt: Å undersøke sammenhengen mellom selvopplevd helse og OAS blant sykmeldte og arbeidstakere med gjentagende sykefravær, og dermed bidra til økt kunnskap om helse og OAS i denne populasjonen.

Metode: Studien har et tverrsnittdesign. Selvrapportert helse ble målt med delskår på spørreskjemaet COOP/WONCA og selvrapportert OAS ble målt med skjemaet SOC-13. Sammenhengen mellom selvopplevd helse og OAS ble analysert med lineær regresjon, både ujustert og justert for alder, kjønn og utdanning. Stratifiserte analyser ble gjennomført på sykmeldingsgrad og sykmeldingslengde.

Resultat: I alt 338 deltagere var inkludert i studien. Det var statistisk signifikant sammenheng mellom selvopplevd helse og OAS både ujustert, samt justert for kjønn, utdanning og alder, med minimale forskjeller for regresjonskoeffisienten mellom ujustert (0,029, KI: -0,035, – 0,022) og justert modell (-0,030, KI: -0,036, -0,023). Stratifiserte analyser viste minkende sammenheng for høyere sykmeldingsgrad, både ujustert og justert. Det var også statistisk signifikant sammenheng hos deltagere med mindre enn ett års sykmeldingslengde.

Konklusjon: Denne studien viste at det var en statistisk signifikant sammenheng mellom selvopplevd helse og OAS hos sykmeldte og arbeidstakere med gjentagende sykefravær. Resultatene er ikke nødvendigvis representativt for hele populasjonen på grunn av seleksjonsprosessen, og må derfor tolkes med forsiktighet. OAS kan sees på som en helsefrembringende ressurs med sammenheng til selvopplevd helse, og økt implementering av salutogen tilnærming i praksis, i samspill med sykmeldte og øvrige instanser, kan fremme mestring av egen helse og helseproblemer. Effekten på selvopplevd helse og arbeidsnærvær av slike tilnærminger kan være relevante aspekter å undersøke nærmere i videre forskning.

Nøkkelord: selvopplevd helse, opplevelse av sammenheng, salutogenese, sykefravær, sykmeldte, gjentagende sykefravær, sammensatte lidelser

Master i Rådgivningsvitenskap - 2021 NTNU

- Runa Høyland

Hvordan oplever vejledere ansat ved Friskgården udviklingssamtalen? En Q-metodologisk studie af vejlederes subjektive oplevelse af udviklingssamtalen.

Sammendrag

Det norske langtidssygefravær har de sidste årene haft store økonomisk konsekvenser for velferdsstaten Norge. Som reaktion til dette ses en øgning i antal arbejdsrettede tiltag og arbejdsorienteret vejledning, hvor udvikling og ændring udgør vigtige delmål i processen mod det overordne mål, nemlig genetablering på arbejdsmarkedet. Som indgående i disse tiltag findes også enkeltmennesket – både i form af den som modtager vejledning og den som udøver vejledningen. Vejlederen kan, med udgangspunkt i dette, betragtes som en betydningsfuld aktør i forsøget på at løfte samfundsopgaven, at minimere antallet der befinder sig helt eller delvist udenfor arbejdslivet. Den arbejdsrettedevejleders rolle, en rolle der involverer en ansvarstagen for at ivaretage og fascilitere til den sygemeldtes proces hen imod målet om at kunne stå stabilt i arbejde, bliver således væsentlig. Hvordan vejlederne oplever sig selv – i relation til denne rolle og samtalen med den sygemeldte, synes dog at være noget mangelfuldt belyst.

Dette masterprojekt kan fohåbentligvis være et bidrag til at udvide og nuancere forståelsen af hvordan vejledere ansat ved Friskgården er – i mødet med sig selv og vejsøgeren og i mødet med udviklingssamtalens facetter. Masteropgaven har, med dette in mentè, søgt at besvare problemstillingen: Hvordan oplever vejledere ansat ved Friskgården udviklingssamtalen?

Set i relation til problemstillingen har opgaven også belyst to forskningsspørgsmål: Hvordan oplever vejledere stilhed i udviklingssamtalen? Hvordan oplever vejledere sin tilstedeværelse i udviklingssamtalen?

For at besvare og udforske problemstillingen, har jeg udført en Q-metodologisk undersøgelse med 22 vejledere, som alle arbejder i Friskgården, lokaliseret forskellige steder i Norge. For at fange deltagerne af projektets subjektive oplevelser og erfaringer i samtalen, gennemførte de 22 vejlederne en Q-sortering af 36 udsagn som dannede grundlaget for at gennemføre en faktoranalyse.

Faktoranalysens matematiske fund resulterede i tre faktorsyn der afspejler studiens deltageres uensartede oplevelser af udviklingssamtalen. Ved en fortolkning af faktorsynene, trådte tre differentierede meningsmønstre frem – som danner grundlag for beskrivelsen af de tre faktorsyns navngivning; en autentisk brobygger, lederen af vej og realist med selvindsigt.

I lys af relevant teori har jeg drøftet faktorsynenes subjektivitet i relation til projektets tema. Dette viste at alle vejlederne var optaget af at skabe ændring og udvikling i samtalen med den vejsøgende, men at de påvirker, relaterer og forstår denne oplevelse på forskellig vis. Diskussionens formål er at skabe en udvidet kundskab og indsigt i hvordan faktorsynene relaterer sig til blandt andet tilstedeværelse, stilhed, opmærksomheds- og påvirkningsfærdigheder samt erfaring, intuition og personlig kompetence i udviklingssamtalen.

Masteroppgave i arbeids- og organisasjonspsykologi - 2021 NTNU

- Stine Malén Jørgensen

Arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng hos sykmeldte- og arbeidsføre arbeidstakere En kvantitativ studie av gruppeforskjeller og psykososialt arbeidsmiljøs påvirkning på arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng.

Formålet med studien var å undersøke gruppeforskjeller i arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng (AOAS) mellom sykmeldte og arbeidsføre arbeidstakere, og hvordan psykososialt arbeidsmiljøet er relatert til AOAS for de to gruppene. Oppgaven er ment å være et bidrag til økt kunnskap om det relativt nye og lite undersøkte fenomenet, og det fraværende hensynet til «The Healthy Worker Effect» i forskning innen arbeidshelse.

Studien beviser AOAS sin assosiasjon som en helsefremmende faktor, der resultatene viser at sykmeldte arbeidstakere rapporterer sin arbeidssituasjon som mindre begripelig, håndterbar og meningsfull enn arbeidsføre. Studien er også et bidrag til å støtte den relativt nye JD-R Health SOC Modellen som formidler jobbressursers og jobbkravs respektive påvirkning på AOAS.

Studien bekrefter at modellen kan benyttes på et utvalg arbeidstakere som ikke er 100 % arbeidsføre, men gir et inntrykk av at en muligens burde skille mellom ulike jobbkrav i forklaringsmodeller for helse og motivasjon.

Studiens resultater viser at tillitt, sosialt fellesskap og positive tilbakemeldinger var positive prediktorer for AOAS for sykmeldte og arbeidsføre, og at utfordrende krav og rollekonflikt var negative prediktorer for AOAS blant sykmeldte, men kun rollekonflikt hadde signifikant forklaringsverdi for den arbeidsføre gruppen her. Resultatene kan gi en indikasjon på at intervensjoner som sikrer jobbressurser kan gi en større bærekraftig effekt enn bare å redusere jobbkrav for utviklingen arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng.

Studien impliserer at intervensjoner som fokuserer på å øke tillit mellom kollegaer og ledelse, tilrettelegger for muligheten for å gi positive tilbakemeldinger og gjennomfører tiltak som styrker det sosiale fellesskapet på jobb kan være med å øke arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng.

Rollekonflikt burde til den grad det er mulig reduseres eller unngås for sikringen av arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng, eksempelvis ved å implementere flere jobbressurser. Det trengs mer forskning på om 45 utfordrende krav kan predikere AOAS hos en arbeidsfør gruppe, eller om det ansees å være en medvirkende faktor for økt AOAS i tråd med adekvate mengder ressurser tilgjengelig.

Til kontrast fra en patogen tilnærming til sykefraværsforskning belyser denne studien viktigheten av en ny forskningstilnærming på helsefremmende faktorer i kampen mot reduksjon av sykefravær. Det er belyst og argumentert gjennom denne studien at arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng burde være en arbeidsfaktor av betydning for arbeidshelse i norsk arbeidsliv.

Masteroppgave i Offentlig administrasjon og styring - 2021 OsloMet

- Emma Sofie Simensen

Arbeidsdeltakelse og mental helse – En studie av betydningen av arbeid og allierte personer.

Det kan være lett å tenke at psykiske helseproblemer er noe unormalt og at tiltakene som må iverksettes på arbeidsplassen må være ekstraordinære, men ordinær personalpolitikk blir essensiell.

Målet med studien er å undersøke på hvilken måte arbeid er positivt for arbeidstakere med en psykisk lidelse, og hvilken rolle ledere og støtteapparat har som allierte. Studien ble gjennomført som et delprosjekt under Friskgården. Det empiriske utvalget besto av dybdeintervjuer, samt fokusgrupper, med arbeidstakere, arbeidsgiver og veiledere i arbeidsrettet tiltak.

Funnene indikerer at personer som fungerer i rollen som alliert er noe som endrer seg og som er situasjonsavhengig. Videre synes funnene å fordre en åpenhet om mental helse på arbeidsplassen for at personer i jobbsammenheng kan fungere som allierte, noe som bidrar til litteraturen om allierte personer. Funnene synes også å vise at individer rundt informantene, som fungerer som støttespillere og/eller allierte synes å gi opplevelse av trygghet.

Det teoretiske bidraget vedrørende mental helse i jobbsammenheng er at tilrettelegging på arbeidsplassen, sosial støtte fra ledere og kollegaer, evnen til å ta vare på seg selv og kjenne egne grenser synes å være viktig for å fungere godt i arbeid. Arbeid synes å gi opplevelse av mestring og informantene beskriver prososial motivasjon som noe som gir dem energi på jobb. I tillegg viser funnene at informantene vektlegger godt arbeidsmiljø og tilknytning til kollegaer som viktig for deres arbeidsdeltakelse.

Masteroppgave i Arbeids- og organisasjonspsykologi - 2021 NTNU

- Kari Lunde

Unge voksne utenfor arbeidslivet – veien tilbake. En kvalitativ studie av suksessfaktorer innen tilrettelegging for unge utenfor arbeidslivet.

Sammendrag

Denne kvalitative studien sitt overordnede formål er å undersøke hva som var suksessfaktorene hos ungdommer utenfor arbeidslivet, som fikk tilrettelegging for å bli sysselsatt. Dette ble gjort for å utforske i dybden hva ungdommene opplevde som betydningsfullt i jobbsøkerprosessen. Det ble utført semistrukturerte intervju med til sammen seks informanter, derav fire ungdommer som har fått tilrettelegging og suksessfullt blitt sysselsatt og to rådgivere som har erfaring innenfor tematikken. Hensikten med utvalget var å innhente ulike perspektiver for å få bred forståelse om temaet. Tematisk analyse ble brukt i analysen. Resultatene viste at det finnes flere aspekter ved tilretteleggingen ungdommene fikk som de opplevde som positive for at veien inn i arbeidslivet skulle bli suksessfullt. Hovedfunnene er at sosial støtte i form av instrumentell og emosjonell støtte skapte trygge rammer for ungdommene, ga de gode verktøy i prosessen, og bidro til å bygge relasjoner som betydde at ungdommene hadde noen rundt seg å støtte seg på. Dette kan bety at kontaktpersonen i Ungdomsprosjektet gir den sosiale støtten som forsvinner når de ikke er i skole eller arbeid. Mestring førte til at ungdommene fikk mer troen på at arbeidslivet var oppnåelig, at de fikk til det de prøvde på, og at utfordringene ble mer positive fordi de førte til mestringsfølelse. Denne utviklingen kan sees som en mestringstrapp, der de begynte med små utfordringer, for så å bygge seg oppover til å mestre mer. På bakgrunn av dette utvikles mestringstro innenfor jobbsøk, som er positivt for reemployment. Videre ble de motivert av muligheten for meningsfullt arbeid, og opplevde at en bra arbeidsplass var essensiell for at de fortsatte i jobben. Dette indikerer at meningsfullt arbeid er et behov hos ungdommene, og ved å oppnå dette får man flere positive utfall og minsker sjansen for å falle ut. Studien konkluderer med at holistiske intervensjoner er fordelaktige, der man ser på tiltak samlet, for å helhetlig ruste ungdom utenfor arbeidslivet opp til å mestre et utfordrende arbeidsliv, og fremmer at tiltak som prioriteres bør være rettet mot å utvikle ressurser hos ungdommene.

Masteroppgave - 2021 NTNU

- Bendik Hansen Overskott

Jobbengasjement hos barnehageansatte. En undersøkelse av jobbkrav og jobbressurser, og den modererende effekten av resiliens på jobbengasjement.

Sammendrag

I lys av jobbkrav-ressursmodellen (JD-R), undersøker denne studien sammenhengene mellom tre jobbressurser, resiliens, ulike typer jobbkrav, og jobbengasjement hos norske barnehageansatte. Studien tester hypoteser om a) at de tre jobbressursene har positive sammenhenger med jobbengasjement, b) at utfordrende jobbkrav har positive sammenhenger med jobbengasjement, c) at rollekonflikt virker som et hindrende jobbkrav i sammenheng med jobbengasjement, d) at resiliens har en positiv sammenheng med jobbengasjement, og til slutt e) at resiliens modererer sammenhengen mellom rollekonflikt og jobbengasjement. Dataene ble samlet inn ved spørreskjema i et krysseksjonelt forskningsdesign bestående av 617 ansatte i norske barnehager. Resultatene gav støtte til hypotesene med unntak av to. Det ble ikke funnet tilstrekkelig støtte for at jobbkravet om maksimal oppmerksomhet er positivt relatert til jobbengasjement. Videre ble ikke rollekonflikt funnet som et hindrende krav på utvalgets jobbengasjement. Funnene støtter delvis perspektivet på jobbkrav som hindrende eller utfordrende, ved at høyt arbeidstempo har positive sammenhenger med jobbengasjementet til barnehageansatte. I tillegg til å kartlegge viktige jobbressurser i norske barnehager, gir studien implikasjoner for videre forskning på hindrende og utfordrende jobbkrav i yrkesspesifikke populasjoner. Studien viste også, ved inkluderingen av resiliens, at både praksis og forskning innen JD-R rammeverket kan dra nytte av å ta hensyn til personlige ressurser på flere nivåer, ved mål om å øke jobbengasjement.

Nøkkelord: jobbengasjement, jobbkrav, jobbressurser, personlige ressurser, resiliens, JD-R, barnehageansatte

Masteroppgave i Business administration (MBA) i ledelse. - 2019 Nord Universitet.

- Kari Øiestad Schjelderup og Torill Rebbestad.

Hvilke ledelsesfaktorer fremmer langtidsfriske medarbeidere?

Sammendrag

Formålet med denne oppgaven har vært å se på hvordan ledelse kan fremme langtidsfriske medarbeider. Innen fagområdet som handler om sammenhengen mellom ledelse og langtidsfriske medarbeidere finnes det lite forskning. Ved å se på denne sammenhengen kan vi få kunnskap om ledelsesfaktorer som bidrar til å holde et høyt nærvær på jobb. Oppgaven er avgrenset til en omsorgsenhet i en kommune. Vi har valgt dette fordi kommunal sektor står for halvparten av kostnadene knyttet til sykefravær i Norge. Imidlertid er det store forskjeller mellom kommunene, men også fra enhet til enhet i samme kommune. I praksis betyr dette at det i to kommunale hjemmetjenester kan være store forskjeller i nærværet. Vi valgte å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse med to fokusgrupper som hver besto av fem informanter med helsefaglig bakgrunn. Den ene gruppen besto av ledere, tillitsvalgte og verneombud i enheten, den andre gruppen besto av langtidsfriske medarbeidere. Oppgaven er empiristyrt og vi har sett nærmere på ledelse i tre dimensjoner. Vi har sett på medarbeiderne sin selvledelse, leders utøvelse av ledelse og partssamarbeid som en del av ledelsen av virksomheten. Resultatet av forskningen viser at det er faktorer innenfor alle de tre ledelsesdimensjonene som er av betydning for langtidsfriskhet. Den enkelte medarbeider må ha vilje til å trene på å utvikle egne ferdigheter og evne til å disponere ressursene sine i et 24-timers perspektiv. Lederen må ha evne til å skape tillit, mot til å utfordre, evne til å utvikle partsbasert ledelse, anerkjenne den kollektive kunnskapen og vilje og evne til å lede. Gjennom partsbasert ledelse må man ha en erkjennelse av at man har et felles ansvar for utviklingen av arbeidsmiljøet og en felles forståelse for samfunnsoppdraget. I arbeidet med å utvikle individer og organisasjoner er det nødvendig å jobbe både på individ- og systemnivå. Partsbasert ledelse blir et viktig verktøy for å utvikle individer og organisasjoner i en langtidsfrisk retning.

Masteroppgave - 2018 NTNU

- Siri Hofstad

Opplevelse av sammenheng i livet og på jobb: en undersøkelse av jobbressurser og jobbkrav sin betydning for den generelle og den arbeidsrelaterte opplevelse av sammenheng.

Sammendrag

Formålet med denne studien var å undersøke de to salutogene begrepene opplevelse av sammenheng og arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng sine relasjoner til ressurser og krav på arbeidsplassen. Deltakerne var 1009 norske arbeidstakere (692 kvinner og 317 menn) som deltok på Friskgården sitt tilbud for arbeidsrettet helsefremming, forebygging eller rehabilitering. Data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema. Resultatene fra to multiple regresjonsanalyser tydet på at jobbressurser (anerkjennelse, tillit, respekt) og jobbkrav (tidspress, kvalitativ overbelastning, rollekonflikt) predikerte opplevelse av sammenheng og arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng ulikt. I motsetning til det som var forventet viste det seg at jobbkravet tidspress var en svak positiv prediktor for opplevelse av sammenheng (p < .05). For arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng var alle koeffisienter i den retningen som var forventet, og det var kun jobbkravet tidspress som ikke var en signifikant prediktor. I tillegg ble det gjennomført en medieringsanalyse hvor det ble funnet støtte for at arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng medierte forholdet mellom jobbressurser/jobbkrav og opplevelse av sammenheng i tråd med antakelsene i JD-R Health- SoC Model (JD-R: Job Demands-Resources; SoC: sense of coherence; Jenny, Bauer, Vinje, Vogt, & Torp, 2017). Funnene antyder viktigheten av å skille de to begrepene fra hverandre og peker på et behov for økt kunnskap rundt hva som kjennetegner forskjellene og sammenhengene mellom de to begrepene. Ytterligere forskning på området vil kunne bidra til de salutogene begrepene sine potensialer med tanke på benyttelse innenfor forskning og praksis med helsefremming på arbeidsplassen.

- 2018 OsloMet

- Paul Ove Rabben

Nærværsfaktorer på arbeidsplassen - Faktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet som høyest kan forklare sannsynlighet for å være i arbeid

Sammendrag

Formålet med denne studien var å finne hvilke faktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet som høyest kan forklare sannsynlighet for å være i arbeid. Det ble valgt to utvalgsgrupper for å se likheter / ulikheter. De psykososiale faktorene er basert på N-POP, men bakgrunnsvariabler ble også inkludert i studien. Analysen viste at tilbakemelding, tillit, samarbeid, inkludering, jobbengasjement var statistisk signifikant. Deltakerne med høy score av tillit har høyest sannsynlighet for langtidsnærvær. Variabelen jobbengasjement haddepositiv påvirkning på langtidsnærvær, og det samme kan sies om variabelen inkludering.Bakgrunnsvariabelen kjønn viste at menn har høyere sannsynlighet for langtidsnærvær, og er gjeldende for begge utvalgsgruppene. Resultatene viste at tilbakemelding og samarbeid hadde negativ innvirkning på langtidsnærvær og det kan derfor bare konkluderes med at det er tre variabler samt en bakgrunnsvariabel som gir høyere sannsynlighet for langtidsnærvær.

Master i Helsevitenskap. - 2018

- Marita Rokne

En tverrsnittstudie av betydning av hva resiliens, jobbressurser og jobbkrav har for jobbengasjement, angst og depresjon?

Sammendrag

Formålet med denne tverrsnittsstudien var å undersøke hvilken betydning resiliens, jobbressurser og jobbkrav har for jobbengasjement, angst og depresjon. Mer konkret ble det sett på sammenhengen mellom den personlige og sosiale ressursen resiliens og jobbengasjement, angst og depresjon. Det ble videre sett på sammenhengen mellom jobbkrav («utfordrende krav» og «rollekonflikt»), jobbressurser («positiv tilbakemelding», «tillit på arbeidsplassen» og «fellesskap mellom kolleger») og jobbengasjement, angst og depresjon. Få studier som har undersøkt dette forholdet har inkludert resiliens som en personlig og sosial ressurs i sammenheng med både jobbengasjement og psykisk helse. Ved å benytte jobb krav ressursmodellen (JD-R modellen) som et teoretisk rammeverk bidrar denne studien til eksisterende forskning ved å undersøke sammenhengen mellom resiliens, psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, engasjement og psykisk helse. Det totale utvalget besto av 667 personer (434 kvinner og 233 menn) mellom 18-67 år som er yrkesaktive. Utvalget besto av personer som har deltatt i Friskgårdens bedriftshelsetjenestetilbud «Frisk bedrift». For å kunne teste hypotesene, ble en hierarkisk mutippel regresjonsanalyse benyttet. Funnene i denne studien viste en positiv sammenheng mellom resiliens og jobbengasjement og en negativ sammenheng mellom resiliens, angst og depresjon. Alle jobbressursene viste en signifikant og positiv sammenheng med jobbengasjement, mens bare jobbressursen «positiv tilbakemelding» viste en signifikant sammenheng med angst og overraskende i positiv retning. Jobbressursen «fellesskap mellom kolleger» var den enste jobbressursen som var signifikant relatert til depresjon og i negativ retning. For jobbkravene var det bare de «utfordrende kravene» som viste signifikant relasjon med jobbengasjement og angst og da i positiv retning. Dette viser at «utfordrende krav» kan virke positivt på jobbengasjement til ansatte, men vil likevel virke negativt inn på angstsymptomer. Resultatene indikerer at jobbengasjement og psykisk helse viser forskjellige assosiasjoner med jobbkrav og jobbressurser, noe som indikerer at det er forskjellige intervensjonsstrategier som bør benyttes når jobbengasjement skal styrkes eller angst og depresjon skal forebygges eller reduseres. I tillegg vil det faktum at resiliens viste en sammenheng med både jobbengasjement, depresjon og angst tyde på at resilien bør tas med i betraktningen i helsefremmende intervensjoner på arbeidsplassen.

Master i helsevitenskap. - 2018 NTNU

- Ida-Camilla Løe

En tverrsnittsstudie for å undersøke sammenhengen mellom jobbkrav, jobbressurser og personlige ressursfaktorer i forhold til psykisk helse og jobbengasjement.

Sammendrag

Formålet med denne tverrsnittsstudien var å undersøke sammenhengen mellom jobbkrav, jobbressurser og personlige ressursfaktorer i forhold til psykisk helse og jobbengasjement. Som personlige ressursfaktorer ble «Opplevelse av sammenheng» (OAS) benyttet, og som utfallsmål på psykisk helse ble angst og depresjon anvendt. Fordi sosioøkonomisk status har betydning for helse undersøkte også studien om utdanningsnivå utgjorde en forskjell i angst, depresjon og jobbengasjement. Studiens deltakere (N=667) består av ansatte i virksomheter tilknyttet en norsk bedriftshelsetjeneste. De statistiske analysene viste at høyere utdanning gav mindre symptomer på angst og depresjon, samt at ansatte med høy utdanning hadde høyere jobbengasjement og at utdanningslengde påvirker nivå av OAS. Videre gav resultatene støtte for at jobbkrav hadde en positiv sammenheng med angst og depresjon, samt en negativ sammenheng med jobbengasjement. Jobbressurser og OAS hadde negativsammenheng med angst og depresjon og positiv sammenheng med jobbengasjement. Konklusjonen er at resultatene fra studien bidrar til kunnskap særlig innenfor arbeidshelseforskning, men også innenfor helsefremming generelt. Funnene fra studien viser at at arbeidsmiljøfaktorer og OAS har sammenheng med ansattes opplevelse av psykisk helse og jobbengasjement.

Masteroppgave - April 2016 NTNU

- Benedicte Sletten Larsen

Relasjonen mellom «Sense of Cohenrence» (SOC), jobbengasjement og jobbtilfredshet blant ansatte med gradert sykefravær.

Sammendrag

Formålet med denne tverrsnittstudien var å undersøke relasjonen mellom «Sense of Cohenrence» (SOC), jobbengasjement og jobbtilfredshet blant ansatte med gradert sykefravær. Det ble antatt at «Sense of Coherence» har en sammenheng med jobbengasjement og fem fasetter av jobbtilfredshet. Det ble også antatt at jobbengasjement har en medierende effekt i relasjonen mellom «Sense of Coherence» og de fem jobbtilfredshetsdimensjonene. 406 ansatte med gradert sykefravær deltakende på Friskgårdens kurs- og rehabiliteringstiltak ble inkludert i studien. Resultatene fra PLS-SEM analysen viste at SOC har en positiv sammenheng med jobbengasjement, samt fire av fem tilfredshetsdimensjoner. I tillegg ble det funnet at jobbengasjement fungerte som en mediator mellom SOC og de fem jobbtilfredshetsdimensjonene. Det ble imidlertid ikke funnet en sammenheng mellom SOC og jobbtilfredshetsdimensjonene; tilfredshet med «oppnåelse, verdi og vekst». Funnene i oppgaven støtter motivasjonsprosessen i JD-R modellen, og er med på å belyse viktigheten av SOC for jobbengasjement og jobbtilfredshet blant ansatte med gradert sykefravær. Dette kan bidra til å utvide fokusområder i sykefraværsforskningen, og sørge for et relativt nytt og komplementært syn på hvordan man kan arbeide med sykefraværsproblematikken Norge står overfor i dag. Det bær imidlertid utføres flere undersøkelser på området blant ansatte med gradert sykefravær for å bekrefte funnene fra denne studien.

Nøkkelord: Sense of Coherence, salutogenese, jobbengasjement, jobbtilfredshet, gradert sykefravær

Masteroppgave i aktivitet og bevegelse - Vår 2016 NTNU

- Sigrid Mjølhus Aaslid

Suksessfaktorer for utdanning og arbeidsdeltakelse hos "utsatte unge"

Sammendrag

En bærekraftig velferdsstat avhenger av at en stor del av befolkningen er sysselsatt. I løpet av de siste tiårene har både antallet og andelen unge mottakere av midlertidige helserelaterte ytelser økt. Dette har ugunstige helse- og sosioøkonomiske konsekvenser for de det rammer, så vel som for samfunnet. Hensikten med denne studien var å undersøke hva «utsatte unge» mener kan være suksessfaktorer for utdanning og arbeid og hvordan en kan forstå deres erfaringer. Kvalitative individuelle dybdeintervju ble benyttet som metode for innhenting av data. Informantene besto av syv unge som er eller har vært en del av et rehabiliteringsopplegg for å komme tilbake til utdanning og/eller arbeid. Systematisk tekstkondensering ble brukt som analysemetode. Resultatene indikerer at de utsatte unge har håndtert skolegang og ordinært arbeid dårlig. De uttrykker at tidlig, tett og tilrettelagt oppfølging av èn veileder over tid kan være suksessfaktor for å fullføre utdanning og/eller komme i arbeid. Informantene drømmer om en meningsfull hverdag, som inkluderer ordinært lønnsarbeid og uavhengighet fra NAV. Suksessfaktorer for utdanning og arbeid kan være tidlig og tett oppfølging alt fra før skolestart for å hindre frafall i skolen. Denne oppfølgingen bør fokusere på å forebygge mobbing og skulking, samt tidlig utredning for helseplager som gir behov for tilrettelagt utdanningsløp. Det bør også legges vekt på at alle barn og unge skal oppleve mestring i skolen. Betydningen av èn veileder som følger tett opp og hjelper med koordinerte tjenester og behandlingstilbud fra ulike instanser i hjelpeapparatet, peker seg ut som en av de viktigste suksessfaktorene for utdanning og arbeid hos «utsatte unge». Flere utsatte unge har en rekke helserelaterte problemer og mener de ikke er klare for å fullføre utdanning og/eller komme i arbeid før de har fått hjelp til å håndtere disse. Studien stiller spørsmål om utdanningssystemet har for mye teori framfor praksis, og om arbeidslivet har for høye krav i forhold til kvalifikasjoner i form av utdanning.

Nøkkelord: Utdanning, arbeid, helse, salutogenese, individuelle dybdeintervju.

Master i Folkehelsevitenskap. - Vår 2016 NMBU

- Margrethe Ulfsbøl Tangre

Betydningen av arbeidsrettet rehabilitering for å vende tilbake til arbeidslivet – En kvalitativ studie av deltakernes erfaringer.

Sammendrag

Bakgrunn: Det er en stor andel sykmeldte og uføre arbeidstakere som har en restarbeidsevne, men som fortsetter å motta sykmelding eller uførestønad. Samfunnsmessig er det mye å hente på å ha et inkluderende arbeidsliv som ivaretar og sørger for at de med redusert arbeidskraft kan stå i arbeid. Hensikten med denne studien har vært å få økt forståelse for de faktorer som kan ha betydning for om et individ returnerer til arbeidslivet etter endt arbeidsrettet rehabilitering.

Teori: Selvbestemmelsesteorien til Ryan og Deci er valgt som teoretisk rammeverk som beskriver hvordan de grunnleggende behovene tilhørighet, autonomi og kompetanse, dersom optimalt og individuelt oppnådd, vil påvirke om et individ opplever god helse og velvære og som kan være viktig for å komme tilbake til arbeidslivet.

Metode: I tråd med fenomenologisk framgangsmåte har studien hatt fokus på informantenes erfaringer og at disse er gjengitt så opplevelsesnært som mulig. Data ble innhentet ved 2 fokusgruppeintervjuer og 3 enkeltintervjuer. Totalt 11 personer har blitt intervjuet. Målgruppen har vært menn og kvinner i yrkesaktiv alder som har deltatt på arbeidsrettet rehabilitering via Friskgården. Tiltaket retter seg mot personer med muskel- og skjelettlidelser, lettere psykiske lidelser, utbrenthet, fibromyalgi eller arbeidskonflikter. Informantene var på intervjutidspunktet enten i lønnet arbeid eller arbeidspraksis.

Resultat: 5 hovedtema framkom som viktig for returnering til arbeidslivet: aksept av egen situasjon, personlig innstilling, bevisstgjøring, tilrettelegging og bli sett og et sosialt nettverk / fellesskap.

Konklusjon: Denne studien har undersøkt deltakernes erfaring med arbeidsrettet rehabilitering og hva som skal til for å komme i arbeid igjen etter lang tids fravær. Undersøkelsen viser at tilrettelegging og avklaring av restarbeidsevne samt aksept av egen situasjon har stor betydning for tilbakevending til arbeidslivet. Økt bevisstgjøring synes også å ha en betydning for tilbakevendingen. Personlig innstilling og sosial støtte synes å være medvirkende faktorer for en vellykket tilbakevendingsprosess. Nøkkelord: arbeidsrettet rehabilitering, selvbestemmelsesteori, aksept av egen situasjon, bevisstgjøring, personlig innstilling, tilrettelegging, sosial støtte.

Masteroppgave - Mai 2015 Høgskulen i Volda

- Anita Ringstad

Helsefremmende faktorer og langtidsnærvær på arbeidsplassen

Sammendrag

Bakgrunn: Det har vært et stort fokus på sykefravær siste tiden. Mye av forskningen og debattene har dreid seg om de skadelige sidene ved arbeidet. Det har likevel vært en endring av fokus til å vektlegge arbeidstakeres nærvær og arbeidets helsefremmende sider siste årene. Til tross for det, påpekes det at det enda er få studier som vektlegger hva som fremmer helse på arbeidsplassen. Formålet med denne studien er å undersøke faktorer som kan ha sammenheng med langtidsnærvær på arbeidsplassen. Å finne positive faktorer som kan virke fremmende på arbeidsplassen kan kanskje benyttes i det videre arbeidet med å utvikle helsefremmende arbeidsplasser.

Metode: Studien er en kvantitativ tverrsnittstudie som har benyttet data fra Friskgården databank. Den består av data innsamlet hos alle Friskgårdene i Norge. Deltagerne i denne studien, er ansatte i bedrifter tilknyttet tiltaket FriskBedrift. Det er et opplæringsprogram gitt til bedrifter med mål om å styrke ledere, ansatte og arbeidsmiljø i et langtidsfriskperspektiv.

Resultat: Det var 1398 personer som har deltatt i studien. 75 % av disse var kvinner, og 25 % menn. Av disse var det 24,1 % som hadde hatt langtidsnærvær siste 12 måneder. Menn (28,9 %) hadde noe høyere andel langtidsnærvær enn kvinner (22,5 %). Det var generelt små forskjeller mellom langtidsnærværgruppen og fraværsgruppene i forhold til alder, stillingsprosent og utdanning. For både arbeidsmiljø, jobbengasjement og OAS er det en liten, men signifikant forskjell på gjennomsnittscorene for de ulike nærvær- og fraværsgruppene. Regresjonsanalysen viser at systemorientert arbeidsmiljø, jobbengasjement, OAS og kjønn har signifikant betydning for nærvær og fravær. De uavhengige variablene forklarte likevel bare 6,8 % av den totale variansen i nærvær og fravær. Hos kvinner forklarte modellen 6,2 %, og systemorientert arbeidsmiljø, jobbengasjement, OAS og utdanning hadde signifikant betydning. For menn forklarte modellen 8,9 %, og bare jobbengasjement og stillingsprosent hadde signifikant betydning.

Konklusjon: Studien konkluderte med at både arbeidsmiljø, jobbengasjement og OAS har en liten, men signifikant korrelasjon til nærvær og fravær. OAS, jobbengasjement, systemorientert arbeidsmiljø og utdanning hadde sammenheng med kvinners nærvær. Jobbengasjement hadde størst sammenheng med menns nærvær. På bakgrunn av disse resultatene, kan det være interessant å utforske videre nærværsfaktorer i arbeidsmiljøet.

Nøkkelord: Langtidsnærvær, arbeidsevne, helsefremmende arbeidsplasser, arbeidsmiljø, jobbengasjement, opplevelse av sammenheng (OAS), salutogenese, JD-R modellen, kjønn.

Masteroppgave - Januar 2015 Universitetet i Oslo

- Camilla Coward

Assosiasjoner mellom Sense of Coherence og andre helserelaterte faktorer.

Sammendrag

Bakgrunn

Langvarig sykefravær er kostnadskrevende og lite hensiktsmessig i et samfunnsperspektiv. Man vet en del om årsaker til langvarig sykefravær, samtidig som det er uenighet omkring de viktigste forklaringsmekanismene. Enkelte forskere stiller spørsmålstegn ved om årsakene først og fremst er knyttet til sykdom eller om det er årsaksmekanismer knyttet til andre karakteriska som ligger bak. Formålet med denne studien er å forsøke å bidra til økt kunnskap om helse, ressurser og utfordringer hos langtidssykemeldte. Dette gjøres ved beskrivelse av Sense of Coherence (SOC) og et utvalg andre helserelaterte faktorer hos langtidssykemeldte.

Materiale og metode

Studien er en tversnittstudie og inkluderer 892 langtidssykemeldte. Deltakerne ble rekruttert fra en database fra Friskgården, et rehabiliteringssenter i Norge. Spørreskjema er utfylt ved oppstart i tiltak på Friskgården. Sense og Coherence (SOC), Hospital Anxiety and Depression scale (HADS), smerteplager, søvnkvalitet, avslapningsevne, mestringstro, livsstyring, egenverd, optimisme og bekymring er undersøkt. Bivariate regresjonsanalyser og multippel lineær regresjonsanalyse ble utført for å undersøke sammenhenger mellom variablene. Det er kontrollert for kjønn, alder og utdanningsnivå.

Resultater

Gjennomsnittlig SOC hos vårt utvalg langtidssykemeldte var på 59.4. Kjønn og utdanningsnivå hadde ikke signifikant betydning for SOC, mens alder har signifikant betydning for SOC ved bivariat lineær regresjon (p<0.001). Alder, angst, depresjon, livsstyring, egenverd, optimisme og bekymring var assosiert med SOC i en multivariabel lineær regresjonsmodell som forklarte 64 % av variasjonen i SOC i vår studie.

Konklusjon

Resultatene fra denne studien tyder på at SOC i vårt utvalg langtidssykemeldte er svakere enn tidligere sammenlignbare studier på «friske» voksne. Videre kan det tyde på at symptomer knyttet til angst og depresjon målt ved HADS er mindre uttalt hos vårt utvalg enn det som er vist i tidligere studier på langtidssykemeldte. De uavhengige variablene alder, angst, depresjon, livsstyring, egenverd, optimisme og bekymring forklarer 64 % av variasjonen i SOC i vår studie. Resultatene tyder på at SOC kan bidra til økt og mer nyansert forståelse av helse hos langtidssykemeldte. Stikkord: Sense of coherence (SOC), salutogenesen, langtidssykemeldte, lettere psykiske lidelser, sammensatte plager.

Masteroppgave - Mai 2014 NTNU

- Marit Sommerseth

Hva kjennetegner langtidssykemeldte med høy angst og depresjon som mestrer overgangen fra rehabilitering tilbake til arbeidslivet?

SAMMENDRAG

Depresjon og angst er en vesentlig årsak til et stort og økende sykefravær. Både individuelle og mangfoldige faktorer er av betydning for om langtidssykemeldte med høyt angst- og depresjonsnivå vender tilbake til jobb. Hensikten med denne oppgaven var å identifisere hva som kjennetegner langtidssykemeldte med høyt angst- og depresjonsnivå som mestrer overgangen tilbake til arbeidslivet. Oppgaven bygger på registerdata fra et rehabiliteringsprogram i Midt-Norge. Det er anvendt kvantitative tverrsnittsdata ved endt rehabilitering. Totalt ble 430 langtidssykemeldte med høyt angst- og depresjonsnivå, som hadde deltatt i et 57-ukers tverrfaglig rehabiliteringsprogram, røyking inkludert. Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) ble anvendt for å selektere respondenter med angst- og depresjonsnivå som var lik eller større enn 8. Deltakerne ble inndelt i to grupper; de som var «på vei inn i / i» arbeid (ARB) (n=268) og «på vei ut / ikke i» arbeid (ikke-ARB) (n=162). Gruppene ble sammenlignet på bakgrunns- og funksjonsvariabler. Ulike aspekter av fungering (smerte, kognitiv funksjon, personlige egenskaper og restitusjon) ble målt ved enkeltspørsmål fra VAS-skalaer, og ved den validerte COOP/WONCA – skalaen. Opplevelsen av sammenheng (OAS) skalaen ble anvendt som et mål på deltakernes mestringsressurser.

Resultater

Det var ingen forskjell mellom ARB og ikke-ARB på alder, kjønn, utdanning, opplevelsen av tilstrekkelig med venner, hyppighet av deltakelse i foreningsvirksomhet, røyking, medikamentbruk, alkoholforbruk, kognitiv funksjon, personlige egenskaper, restitusjon, følelsemessige problemer, daglige og sosiale aktiviteter, bedre eller dårligere helse, samlet helsetilstand eller OAS. Alderen til respondentene i ARB- og ikke-ARB-gruppen varierte fra 23 til 57 år. Begge gruppene angir svak OAS. Det ble imidlertid funnet signifikant forskjell mellom gruppene hvor ARB kjennetegnes ved type arbeid (p<0.001), lavere stillingsstørrelse (p<0.05), de plages mer av de fysiske smertene (p<0.01), anser seg selv som mindre verdifull (p<0.05), mindre energi (p<0.05), dårligere søvnkvalitet (p<0.01) og dårligere fysisk form (p<0.01) enn ikk-ARB-gruppen. Konklusjon ARB-gruppen rapporterer signifikant lavere fungering på en rekke funksjonsvariabler sammenlignet med ikke-ARB-gruppen. Longitudinelle studier er nødvendig for å få mer kunnskap om mekanismer som fremmer prosessen med å vende tilbake til arbeid blant mennesker med høyt angst- og depresjonsnivå.

Masteroppgave i Helsevitenskap - Juni 2014 Universitetet i Stavanger

- Ida Grindland

Undersøkelse av sammenhengen mellom jobbkrav, jobbressurser og personlige ressursfaktorer i forhold til psykisk helse og jobbengasjement

SAMMENDRAG

Hensikten med studien var å få økt kunnskap om leders oppfatning og erfaring med helsefremmende lederskap i norsk kontekst. Problemstillingen som har dannet grunnlaget for studien er: Hvilke oppfatninger og erfaringer har ledere med helsefremmende lederskap ? Videre dannet følgende forskningsspørsmål grunnlaget for å besvare problemstillingen: * Hvordan oppfatter ledere helsefremmende lederskap ? * Hvilke erfaringer har ledere med helsefremming på arbeidsplassen ? Studien har et eksplorerende design hvor kvalitative, individuelle, semistrukturerte intervjuer av åtte ledere ble benyttet som metode. Lederne som ble intervjuet hadde nylig deltatt på et lederutviklingskurs i regi av Friskgården. Analyseprosessen baserte seg på meningsanalyse. Studien avdekket ansvar som en hovedkategori som gikk igjen i alle underkategoriene. Helsefremmende lederskap innebar å ta ansvar for: ansattes helse, relasjonelle forhold, systemet og arbeidsmiljøet, tilbakemeldingskultur og sykefraværet på arbeidsplassen. Helsefremmende lederskap innebærer at arbeidsplassen oppleves som helsefremmende for de ansatte, noe som videre kan bidra til at jobben blir en helsefremmende arena, som igjen bidrar til et helsefremmende samfunn. Studien viser at det at lederne tar ansvar er sentralt i helsefremmende lederskap. Leder som tar ansvar for de ansattes helse tilrettelegger for et helsefremmende arbeidsmiljø og skaper dermed en helsefremmende arbeidsplass. Studien viser at ledernes oppfatninger om hva som er helsefremmende lederskap har innvirkning på deres handlinger og får konsekvenser for avgjørelser. Lederne viser til erfaringer med at deres ansvar har betydning for helsefremming både på individ-, gruppe- og relasjonelt nivå på arbeidsplassen og også for helsefremming i samfunnet. Dette gjennom at et helsefremmende lederskap bidrar til at arbeidsplassen oppleves som helsefremmende for de ansatte noe som videre bidrar til et mer helsefremmende samfunn. Lederne viste til få konkrete helsefremmende tiltak i organisasjonen. Funnene viser manglende sammenheng mellom det lederne sier om hva som er helsefremmende og det de konkret har satt i gang av tiltak.

Master i Helsevitenskap - 2013 NTNU

- Mari Tande Mortensen

Forholdet mellom Antonovskys «opplevelse av sammenheng», og egen opplevelse av arbeidsmiljø.

SAMMENDRAG

I denne studien er det undersøkt forholdet mellom Antonovskys «opplevelse av sammenheng», og egen opplevelse av arbeidsmiljø, i tillegg til at det er sett på sosioøkonomisk status og arbeidsgruppering. Det har vist seg at det er forskjeller for vurdering av arbeidsmiljø avhengig av hvilken arbeidsgruppe en tilhører. Personer i selvstendige og akademiske yrker viste seg å ha høyest vurdering av arbeidsmiljø. Samtidig var personer som arbeidet i serviceyrker de med lavest vurdering av arbeidsmiljøet. Det gjentok seg både for indre og ytre ressurser. Det er sammenheng mellom vurdering av arbeidsmiljø og «opplevelse av sammenheng», men sammenhengen med «indre ressurser» var noe sterkere. Arbeidsmiljø og sosioøkonomisk status viste seg å være av avgjørende rolle for «opplevelse av sammenheng». Ved nærmere undersøkelser viste det seg altså at de indre ressurser bidrar til OAS, men ei ytre ressurser. Dette kan tyde på de individuelle egenskaper er av større betydning enn de sosiale for OAS, ihvertfall i denne studien. Arbeidsgruppering tilførte ikke noen forklaringsverdi for OAS, og verken stillingsstørrelse eller kjønn var av signifikant betydning for OAS i denne studien. Arbeidslivet er en stor del av vår hverdag og det er viktig at tiden som benyttes her virker helsefremmende. Hvordan å implementere dette vil derfor være av betydning og det vil være viktig med mer forskning på dette området.

Masteroppgave Seksjon for helsefag - 2013 University of Oslo

- June Engebretsen

Hvordan erfarer arbeidstakere å være sykenærværende?

SAMMENDRAG

Denne oppgaven handler om sykenærvær. Utgangspunktet for oppgaven er egen nysgjerrighet for hvordan det erfares å være sykenærværende. Dette kommer frem gjennom prosjektets hovedproblemstilling: ”Hvordan erfarer arbeidstakere å være sykenærværende?”. For å finne ut av dette har jeg gjort fem kvalitative forskningsintervjuer der jeg har intervjuet arbeidstakere innenfor IA-bedrifter. Sentrale begreper for oppgaven som ”sykenærvær” og ”IA” (inkluderende arbeidsliv) presenteres og forklares i oppgavens andre del som representerer den kontekstuelle rammen rundt prosjektet. Etter dette følger en presentasjon av en fenomenologisk virkelighetsoppfatning med filosofen Merleau-Ponty som hovedforankring. Det betyr at kroppen får en spesiell posisjon gjennom denne oppgaven. I den teoretiske delen redegjøres det også for begreper som sykdom og helse som er sentrale og gjennomgående i oppgaven. Den teoretiske referanserammen følges opp av den metodiske delen av prosjektet. Jeg har brukt intervjuer for å få tilgang til sykenærværendes erfaringer. Personene jeg har intervjuet blir kort presentert i oppgavens analysedel.Analysedelen består av to deler. En del der mine empiriske funn blir presentert og en del der funnene blir diskutert opp mot teori og tidligere forskning. Et av mine hovedfunn knytter seg til deltakerens ” erfaringer knyttet til tid og rom”, der deltakerens fremtidsutsikter får mye fokus og ” menin i arbeidsdeltakerens livsverden, knyttet til arbeid” der blant annet jobbens betydning for arbeidstakeren er sentral tematikk. Funn viser at arbeidstakeren innenfor IA-bedrifter er bekymret for sin arbeidssituasjon og for fremtiden i forhold til sin økonomiske og sosiale situasjon. I analysen kommer det også frem hvordan jobben tillegges en endret betydning i arbeidstakeren livsverden i det sykdom inntreffer i livet. Jobben blir både mer og mindre betydningsfull på samme tid. Det er stor kompleksitet og allsidighet i funnene. Dette går igjen gjennom hele analysedelen. Oppgaven preges av at fenomener kan erfares og forstås på ulike måter. Det er ingen ensidig forståelse, forklaring eller fortolkning. Avslutningsvis i oppgaven trekkes det frem hvordan funnene i denne oppgaven kan bidra til ny innsikt og forståelse i den sykenærværendes livssituasjon. Det diskuteres kort hvorfor denne kunnskapen er viktig og hvordan den kan brukes og relateres til praksis.

Masteroppgave i helse- organisasjons- og kommunikasjonspsykologi - 2013 NTNU

- Lars Martin Roaldset Ruud

Betydningen av jobbengasjement og nærværsfaktorer.

Sammendrag

Formålet med denne studien var å undersøke om jobbengasjement og «sense of coherence», samt enkelte bakgrunnsvariabler predikerer langtidsnærvær. Utvalget bestod av 643 arbeidstakere fra 18 til 68 år fra Akershus, Nord- og Sør-Trøndelag. Totalt rapporterte 26,8% av de ansatte at de hadde langtidsnærvær de siste 12 månedene. Den logistiske regresjonsanalysen viste at både SOC og jobbengasjement signifikant predikerer langtidsnærvær. Ansatte som er engasjerte og opplever arbeidshverdagen og livene sine som begripelige, håndterbare og meningsfulle har en større sannsynlighet for å ha langtidsnærvær. Arbeidstakere med høyest mulig skåre på SOC og jobbengasjement hadde 61,07% sannsynlighet for langtidsnærvær. Denne prosentandelen minket til 1,24% for arbeidstakere med lavest mulig skåre på de nevnte variablene. Det blir på bakgrunn av tidligere teori og empiri diskutert om transformerende lederskap kan være en viktig medierende nærværsfaktor som kan bidra til å øke nivået av SOC og jobbengasjement hos de ansatte, og derigjennom bidra til økt nærvær. Nøkkelbegreper: langtidsnærvær, nærværsfaktorer, jobbengasjement og «sense of coherence»

Masteroppgave - 2012 University of Oslo

- Camilla Jørstad

Work presence and ”Sense of Coherence” among employees with pain and the capacity to handle stressful situations.

Sammendrag

Bakgrunn: Smerte er vanlig hos arbeidstakere i den vestlige delen av verden. Et av hovedmålene til den norske regjeringen innenfor helse og velferd er å stimulere til å ha flest mulig i jobb (nærvær). Hvordan personer håndterer en jobbsituasjon med smerter kan være ulik. ”Opplevelse av sammenheng” (SOC/OAS) er en persons kapasitet til å respondere til en stresset situasjon, både kognitivt og emosjonelt. Formålet med denne studien var å undersøke om det var en sammenheng mellom det å være på jobb med smerter (nærvær) og en persons kapasitet til å respondere til en stresset situasjon (SOC/OAS). Andre faktorer som kan ha en relasjon til nærvær ble også undersøkt. Det var smerteintensitet og demografiske variabler.

Materiale og metode: Denne studien var en tverrsnittstudie med 1121 arbeidstakere med smerter, både de som var tilstede på jobb og sykemeldte. Deltakerne ble rekruttert fra en database fra Friskgården, et rehabiliteringssenter i Norge. Spørreskjemaene ble fylt ut fra 1. januar 2003 til 2.november 2010. En uavhengig t-test og en logistisk regresjonsanalyse ble utført for å undersøke mulige sammenhenger mellom nærvær og variablene SOC/OAS, smerteintensitet og demografiske variabler.

Resultater: Det var ingen statistisk signifikant sammenheng mellom nærvær og SOC/OAS hos arbeidstakere med smerte (p=0.27). Andre faktorer som hadde en signifikant sammenheng med nærvær var kjønn, stillingsprosent, smerteintensitet og alder (p<0.02). Konklusjon: Det å ha smerte kan forstås som en stresset situasjon, som vi bruker SOC til å håndtere. Basert på resultatene i denne studien, var ikke SOC en essensiell faktor for nærvær hos arbeidstakere med smerte. Det var andre faktorer som påvirket om personer henvist til Friskgården var på jobb eller sykemeldt når de hadde smerte. Disse var kjønn, stillingsprosent, smerte intensitet og alder. Ulikt utvalg sammenliknet med tidligere studier kan være en av forklaringene til hvorfor dette resultatet skiller seg fra tidligere forskning. Denne studien representerte hovedsakelig en gruppe med lav sosio økonomisk bakgrunn.

Stikkord: “Sense of Coherence” (SOC)/”Opplevelse av sammenheng” (OAS), nærvær, sykefravær, arbeidstakere, smerte.

Master Helsevitenskap - 2011 NTNU

- Elisabeth Petersen

Physical activity. Sense of coherence and functional health status in individuals with chronic musculoskeletal pain.

Sammendrag / Konklusjon

Artikkel 1 / Paper 1 Sense of coherence, physical activity and functional helath status in individuals with musculoskeletal pain – a health promotion view. Artikkelen gir en oversikt over fysisk aktivitet, “opplevelse av sammenheng” (OAS) og den funksjonelle helsetilstand hos personer med kroniske smerter i kuskel-og skjelett systemet. Den bygger på helsefremming gjennom biopsykososial og salutogen tilnærming. Artikkel 2 / Paper 2 Exploring the relationship between sense of coherence, physical activity end functional health status in individuals with chronic musculoskeletal pain. Empirisk undersøkelse som utforsker sammenhenger blant fysisk aktivitet og OAS i funksjonell helsestatus hos personer med kroniske smerter i muskel- og skjelett systemet Resultatene viser at det er en negativ, signifikant lav korrelasjon mellom OAS og frekvens fysisk aktivitet, daglige aktiviteter og egenopplevd helse. OAS har en positiv, signifikant og høy korrelasjon med følelser og sosiale aktiviteter. Det er en positiv, signifikant og lav korrelasjon mellom OAS og daglige aktiviteter og egenopplevd helse.

Masteroppgave i pedagogikk -

- Sara Blengsli Kvernø

Livsmestring for voksne sykmeldte

Oppsummering

Så på hvilke måter kan man lære å mestre et arbeids- og hverdagsliv for voksne som er sykmeldte? På Friskgården skapes det et trygt, åpent og inkluderende miljø som inviterer deltakerne til å være seg selv på tross av helsetilstand, grad av mestring på jobb, sosial status og lignende. Deltakerne deler sine erfaringer og fungerer som sosial støtte og rollemodeller (Bandura 1979) for hverandre i sine prosesser for å lære å mestre arbeids- og hverdagslivet igjen. Gjennom å fokusere på hvordan det er mulig å håndtere stressfaktorer (Antonovsky 1987) og utfordringer man møter i arbeids- og hverdagsliv, blir deltakerne på Friskgården bedre kjent med sine generelle motstandressurser (ibid). Og gjennom tilrettelagt læring som kjennetegnes av et balansert forhold mellom utfordring og støtte, legges det til rette for at deltakerne kan utfordre seg selv og skape mestringsopplevelser. Gjennom å utvide sin nærmeste utviklingssone (Vygotski 1978) og kjenne flyt-opplevelser øker deltakerne sin egen mestringsforventning (Bandura 1997). Som et resultat av mestringsopplevelser og tro på egne krefter vil deltakerne styrke sin opplevelse av sammenheng (Antonovsky), slik at stressfaktorer og utfordringer virker mer kognitivt forståelige, håndterbare og meningsfylte (ibid). Å være trygg på egen mestring og se struktur i situasjoner som oppstår bidrar til en økt følelse av kontroll og styring over egen tilværelse. Det gjennomgående fokuset på at deltakerne skal lære å utvikle og bruke ressurser i seg selv (Askheimn 2007) fører til at deltakerne opplever seg selv som subjekter i eget liv. Deltakerne peker ut bevisstgjøring av effekten av et godt selvbilde, effekten av energistyring og positivt fokus, samt effekten av å ta egne valg og sette grenser som de viktigste ressursene og verktøyene de lærte å bruke på Friskgården.

Master i Helsevitenskap - NTNU

- Ingvild Berger Stange

Opplevelse av sammenheng – sosiale ulikheter i helse – kroniske smerter

Sammendrag / Konklusjon

Artikkel 1 Opplevelse av sammenheng og sosiale ulikheter i helse: Teoretisk og empirisk bakgrunn med et blikk på langtidssykmeldte med kroniske muskel- og skjelettsmerter. Forskning har gitt mye kunnskap om sosiale ulikheter i helse og OAS. Kombinasjonen sosiale ulikheter i helse og OAS er derimot sett mindre på, og da særlig med en utvalgsgruppe som er langtidssykmeldte med kroniske muskel- og skjelettsmerter (Eriksson og Lindstrøm, 2006; Hagen mfl, 2005; Ing og Reutter, 2003; Lindstrøm og Eriksson, 2005). Med tanke på at OAS kan hjelpe mennesker gjennom motgang, og at langtidssykmeldte med kroniske muskel- og skjelettsmerter kan falle utenfor arbeidslivet og bli fanget i sine kroniske smerter, vil det være viktig å forstå sammenhengen mellom OAS, sosioøkonomiske karakteristika og kronikernes opplevelse av egen helse. Artikkel 2 Opplevelse av sammenheng, sosioøkonomisk posisjon og selvopplevd helse hos langtidssykmeldte med kroniske muskel-skjelettsmerter. Sosioøkonomiske ulikheter i helse bidrar til store folkehelseutfordringer i dagens Norge, hvor disse ulikhetene fører til at unødvendig mange mennesker lever med smerter og sykdom og mister muligheten til å delta i arbeid og sosiale forhold (Dahl, 2002). At mennesker som allerede har få goder og ressurser, i tillegg skal være mer belastet med sykdom og smerter, er et rettferdighetsproblem (st.meld. nr.16, 2002-2003). Utjevning av de sosioøkonomiske ulikhetene kan være det mest effektive virkemiddelet for å forebygge sosiale problemer og bør derfor prioriteres, framfor å iverksette reparerende tiltak. Som en forebyggende tilnærming, bidrar salutogenesen med et viktig fokus i form av GMR og OAS. Denne studien fant at det er signifikante forskjeller i OAS ut fra de sosioøkonomiske variablene aldre, sivilstatus, arbeidstilknytning og stillingsstørrelse. Det ble også funnet forskjeller i OAS knyttet til vurderingene av ens selvopplevde helse. I tillegg fant studien at det er sammenheng mellom OAS og selvopplevd helse, kontrollert for sosioøkonomiske variabler og smerteintensitet. For øvrig viste de sosioøkonomiske variablene seg i denne studien, for å ikke være i signifikant sammenheng med selvopplevd helse. Dette er et funn som står i kontrast til tidligere forskning, son som kan skyldes at utvalget er en gruppe som skiller seg fra ”normalpopulasjonen” ved at de er langtidssykmeldte med kroniske muskel- og skjelettsmerter. Denne studien bidrar med kunnskap og relasjonen mellom sosioøkonomisk posisjon og OAS, og OAS og smerter, som tidligere er lite forsket på (Eriksson og Lindstrøm, 2006; Ing og Reutter, 2003; Lillefjell og Jakobsen, 2007; Lindstrøm og Eriksson, 2005) Videre forskning er nødvendig for å se nærmere på forholdet mellom OAS og sosioøkonomiske ulikheter i helse. OAS er et viktig ledd i helsefremmende arbeid, og det vil være nyttig å lære mer om hvordan OAS kan hjelpe grupper med lav sosioøkonomisk posisjon til å bedre sin livssituasjon.

Master i bevegelsevitenskap - 2008 NTNU

- Arnhild Myhr

Assosiasjoner mellom endring i smerte og endring i fysisk og psykisk helse.

Sammendrag

Totalt deltok 201 personer (132 kvinner og 63 menn) som var plaget av muskel-skjelett-smerter i mer enn 6 mndr. Deltakerne var henvist til et 57 uker multidisiplinært rehabiliteringsprogram på friskgårdene i Nord-Trøndelag. Målinger av smerte, fysisk funksjon og mental helse ble registrert både før og etter rehabiliteringen. Ved oppstart rapporterte kvinnene signifikant høyere smerte enn menn, mens mennene hadde høyere scorer for angst – og depresjonsplager. Både kvinner og menn rapporterte signifikant bedring i smerte, fysisk og psykisk helse. Eldre menn og menn med lav utdanning viste mindre positive endringer i mental og fysisk helse i løpet av rehabiliteringen. Hos kvinnene var det en signifikant assosiasjon mellom endring i smerte og endring i fysisk og psykisk helse.

Master i helsevitenskap - 2008 NTNU

- Aud Ramberg

Innvirkning av individuelle mestringsressurser på langtidssykmeldte arbeidstakere med kroniske smerter i muskel- skjelett-system.

Sammendrag

Målsettingen med denne studien var å klarlegge hvorvidt individuelle mestringsressurser innvirket på arbeidsdeltakelse i et utvalg med langtidssykmeldte med kronisk smerte i muskel-skjelett-systemet. Alle deltakerne (N=58) deltok i Friskgårdens multidisiplinære rehabiliteringsprogram i Nord-Trøndelag i løpet av 2005 – 2006. Det ble gjennomført en retrospektiv studie og variabler for mestringsressurser, bakgrunns-informasjon og variabler med informasjon om arbeidsstatus, ble registrert ved oppstart av rehabiliteringsprogrammet i 2005 og ved avslutning i 2006. I 2007, et år etter avslutning av rehabiliteringsprogrammet, ble det gjennomført telefonintervju med alle deltakerne der de ble kartlagt som arbeidsdeltakende eller ikke-arbeidsdeltakende. Ved oppstart hadde 55.2% (N=58) av deltakerne vært mer enn et år ut av arbeidslivet og 32.8% hadde ikke lenger noen arbeidstilknytning. Et år etter avslutning av rehabiliteringsprogrammet var 70.7% arbeidsdeltakere (n=41) og 29.3% (n=17) var ikke- arbeidsdeltakere. Funn i denne studien viser at individuelle mestringsressurser innvirket på arbeidsdeltakelse hos deltakerne i studien. Høy score på mestringstro ved oppstart av rehabiliteringsprogrammet økte sannsynligheten for arbeidsdeltakelse ett år etter avslutning. Ved avslutning av rehabiliteringsprogrammet predikerte variablene SOC-13, kunnskap om muligheter og livsstyring med arbeidsdeltakelse ett år etter avslutning. Selv ved å kontrollere for andre variabler var SOC-13-scoren ved avslutning av rehabiliteringsprogrammet en mestringsvariabel som innvirket på arbeidsdeltakelse ett år etter avslutning av rehabiliteringsprogrammet.

Master i fysioterapi - 2004 Universitetet i Manchester

- Guro Stene

Aktivitet, atferdsendring, læring og egenmestring som nøkkelområder i behandlingen av kroniske smerter.

Sammendrag

Kvantitativt studie der smerte, smerteendring og utvikling av aktive smertemestringsstrategier sees opp mot Aron Antonovskys ”Sence-of-coherence” – et validert spørreskjema på tre følgende kvaliteter; meningsfullhet, begripelighet, håndterbarhet. Tilnærmingen bygger på en salutogen forståelse og gir et bilde på mestringsferdigheter eller utvikling av motstandsressurser. Studien viser tendenser til bedring i angstnivå og funksjon hos gruppen samt noe reduksjon i emosjonell smerteskår. Forskningen har vist at en læringsteoretisk tilnærming er riktig. Aktivitet, atferdsendring, læring og egenmestring er nøkkelområder i behandlingen av kroniske smerter.

Masteroppgave - 2004 NTNU

- Hilde Saur Brandsegg

Et perspektiv av mental helse, livskvalitet og tilbakeføring til arbeid - evaluering av et rehabiliteringsopphold for langtidssykmeldte.

Sammendrag

Et rehabiliteringsopplegg for langtidssykmeldte i Nord-Trøndelag evalueres i denne studien i et perspektiv av mental helse, livskvalitet og tilbakeføring til arbeid. Det er brukt både kvantitativ og kvalitativ metode ved innhenting og bearbeiding av data. Det er innhentet kvantitative mål for 21 brukere av rehabiliteringen ved hjelp av spørreskjema på to måletidspunkt. Måletidspunkt var ved oppstart av rehabiliteringsperioden og etter en oppfølgingsperiode på et år. Ulike statistiske analyser er kjørt ved hjelp av SPSS versjon 11. I etterkant er foretatt dybdeintervju av fire utvalgte brukere. Funnene viser at rehabiliteringsmodellen som er utviklet, gir gode resultater i forhold til å bringe langtidssyke tilbake til arbeid og utdanning. Som andre studier også har vist, er arbeidstilknytning den viktigste faktor for hvorvidt brukerne kommer tilbake til et arbeidsliv eller ikke. Uavhengig av om brukerne er tilbake i jobb/utdanning ved andre måletidspunkt, ser man en positiv og signifikant utvikling på mental helse og livskvalitet i perioden. Ved oppstart av rehabilitering har brukerne lavere score på mental helse og livskvalitet sammenlignet med normalbefolkningen. Etter et år med oppfølging er enkelte mål på livskvalitet ikke lenger signifikant forskjellig fra normalscoren. Dette er registrert forskjell på hvordan brukerne subjektivt vurderer sitt utbytte av rehabiliteringen i lys av endring/bedring i mestring og funksjonsevne, og rehabiliteringsenhetens objektive vurdering av endring/bedring. Forskjellen består i at brukere uten arbeid blir undervurdert i antatt bedring av mestring og funksjonsevne i den objektive vurdering, mens gruppen selv scorer seg nokså likt med brukere som er tilbake i arbeid. Kvalitative intervjudata styrker inntrykket fra de kvantitative data om at det har skjedd en positiv endring i opplevelse av livskvalitet og mental helse i perioden. Brukerne vektlegger ulike elementer fra rehabiliteringsopplegget som viktige for dem selv. De fleste framhever at helheten i det brede tilbudet (som er sammensatt av teori/undervisning, fysisk trening, veiledningssamtaler og sosialt samvær/tilhørighet), er avgjørende for deres framgang og utvikling. Studien konkluderer med at det synes nyttig å evaluere resultater av rehabiliteringen ut fra flere kriterier enn objektive mål som tilbakeføring til arbeid/utdanning. De subjektive opplevelser av endring på mental helse, livkvalitet og funksjonsevne er positive, og synes i denne studien å være uavhengig av om brukerne kommer ut i arbeid eller utdanning etterpå.

Masteroppgave - 2001 NTNU

- Monica Lillefjell

Kvinner med kroniske plager i hode, skuldre og nakke og personlighetstrekk.

Sammendrag

Utvalg på 71 kvinner som hadde gjennomgått behandlingsopplegget ved Friskgården og som tilfredsstilte kriteriene til smerter i nakke, skulder, hode. Disse ble undersøkt både ved hjelp av personlighetstrekktesten NEO PI-R i tillegg til eget utviklet spørreskjema, intervju samt gjennomgåelse av journalopplysninger.

I konklusjonen beskrives følgende: Det mest interessante funnet i dette studiet er at utvalget, kvinner med kroniske plager i hode, nakke og skuldre, skiller seg personlighetsmessig signifikant fra den generelle populasjonen. Disse forskjellene består i signifikant lavere skårer på ”ektraversjon” og ”åpenhet”, og høyere skåre på ”medmennskelighet”. Dette er med på å klargjøre personlighetsforskjellenes betydning for effekten av et tilpasset behandlingsregime, som igjen muliggjør en standardisering av behandlingstilbud med tanke på å kunne måle effekt. Resultatene fra prosjektet tegner et bilde av en kvinne med hode,- nakke,- og skulderproblematikk, som introvert, oppofrende og pliktoppfyllende, og som gjerne setter andres velferd foran sin egen. Liten evne til fleksibilitet, indre konflikter og bekymringer er andre kjennetegn. Studiet viser også til signifikante korrelasjoner mellom personlighetsvariabler og smerte, personlighetsvariabler og fysisk aktivitet samt smerte og fysisk aktivitet. Høy smerte ved oppstart av behandlingen synes å henge sammen med ”høy” score for ”ekstraversjon”, og stor økning i nivå på fysisk aktivitet i løpet av behandlingsperioden. Økningen i fysisk aktivitet gir reduksjon i smerte, og viser betydningen av fysisk aktivtet som behandlingsintervensjon i forhold til denne type plager, selv om man heller ikke skal utelukke betydningen av andre deler av behandlingsregimet i denne sammenhengen. I undersøkelsen framkommer også sammenhenger mellom verdier og spesielt tillit når det gjelder rapportert reduksjon i smerte. Tillit ser ut til å øke i løpet av behandlingen. Fortsatt forskning kan være nødvendig for å se nærmere på sammenhenger mellom personlighet, smerte og fysisk aktivitet. Dette fordi det ut fra i fra et samfunnsøkonomisk perspektiv vil være sentralt med en videre klargjøring av personlighetsforskjellers betydning for effekten av ulike behandlingsregimer. Ekstremscårer på personlighetsvariabler representerer særlig en utfordring i behandlingssammenheng. Standardiserte behandlingstilbud som muliggjør effektmålinger, dokumentasjon på effekt, samt en strukturering og definering av begreper vil derfor være viktig med tanke på å kunne oppnå en samfunnsøkonomisk gevinst i form av effektive behandlingsregimer i forhold til denne type plager.

Masteroppgave - 1995 Høgskolen i Hordaland.

- Sissel Øyan

Evaluering av friskvern i Steinkjer kommune

Sammendrag

Formålet med denne oppgaven var å beskrive og vurdere det helsefremmende arbeid i nærmiljøet med utgangspunkt i de erfaringene som var gjort gjennom Friskvern 1990 – 93, et Samlet plan prosjekt i Steinkjer kommune med målsetting om å forebygge belastningslidelser og derigjennom bidra til økt livskvalitet blant befolkningen i alderen 16 til 67 år. Gjennom halvstrukturerte intervju med tretten sentrale aktører i prosjektorganisajonen fikk man fram synspunkter på prosjektprosessen. Et spørreskjema ble sendt til et utvalg på 1000 personer mellom 18 og 70 år i Steinkjer kommune (svarprosent: 55) for å få rede på i hvilken grad folk hadde hørt om prosjektet og de lokale tiltakene. En vurderer det slik at Steinkjer kommune gjennom prosjektet er kommet godt i gang med helsefremmende arbeid i nærmiljøet i tråd med prinsippene i Ottawa-charteret. Sentrale aktører i prosjektorganisasjonen vurderte ideologi og tiltak positivt og anbefalte en videreføring av de tiltakene som hadde lyktes best. Etter prosjektperioden har Steinkjer kommune videreført en del av dette arbeidet innefor ordinære rammer. 65% av respondentene i befolkningen hadde hørt om prosjektet og de lokale tiltakene. Av disse var flest kvinner og personer i alderen 35 til 50 år. De lokale tiltakene var godt kjent, særlig i distriktene. Folk benyttet i størst grad tilbudene om fysisk aktivitet, i mindre grad aktiviteter som la vekt på psykiske og sosiale faktorer. Fysioterapeutene i Steinkjer spilte en sentral rolle i alle faser i prosjektet, men dreiningen fra kurativt til forebyggende og helsefremmende arbeid ble ikke så stor som planlagt. Fastlønte fysioterapeuter var i større grad engasjert i arbeidet enn privatpraktiserende.