Pågående prosjekter

Mastergradsprosjekt - 2022-23 OsloMet

- Kristin Raastad

Veilederens erfaringer og tanker rundt å bidra for å få personer tilbake og forbli i arbeid gjennom å skape bevegelse hos bruker

Bakgrunn:

I Norge har det vært en økning av mottakere av både arbeidsavklaringspenger og uføretrygd de siste årene, hvor psykiske lidelser og muskel- skjelettplager er hovedårsaken til nedsatt arbeidsevne. Dette er dyrt for samfunnet, men også helsen påvirkes negativt av å stå uten arbeid. Med arbeidsrettet rehabilitering skal det gjøres tilpasninger og tiltak for at personer skal fortsette å være i jobb, og kunne bidra med den kapasiteten de har til tross for helseutfordringer. Forskning tyder på at å være delvis i jobb ved siden av sykemelding kan være helsefremmende i seg selv. Det er derfor viktig for både for helsen og samfunnet at flest mulig er i arbeid i den grad de kan. Veilederens rolle i arbeidsrettet rehabilitering er derfor viktig da det er de som skal se muligheter, og hvilke tilpasninger som kreves for å få personen tilbake i jobb, enten på nåværende eller en ny arbeidsplass..

Metode:

Det skal benyttes kvalitativ metode med et eksplorativt design og en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. For datainnsamling skal det gjennomføres 3-4 fokusgruppediskusjoner med 3-4 veiledere i hver gruppe, som jobber med arbeidsrettet rehabilitering i Friskgården. For dataene skal det benyttes tematisk analyseres basert på Braun og Clarke sin metode. Gruppediskusjonen vil bli tatt opp med opptaker og deretter transkribert. Etter prosjektet vil opptakene slettes.

Doktorgradsprosjekt - 2020-2022 Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin

Helse og arbeid som samtidige og integrerte tiltak

Det har vært forsøkt mange ulike strategier fra det offentlige for å redusere sykefraværet. Det finnes mange studier som viser at intensive kortvarige arbeidsrettede rehabiliteringstiltak ikke fører flere arbeidstakere tilbake i arbeid, men bildet er sammensatt. I Norge har man i mange tiår satset på kvalifisering, behandling, opptrening og klargjøring av mennesker fram mot startstreken jobbsøk. Forskning har vist at denne innretningen ikke har bidratt til å øke antall mennesker som deltakere i det norske arbeidslivet. Et av de største velferdsproblemene i Norge er i dag er at flere og flere mennesker i yrkesaktiv alder støtes ut av arbeidslivet. Den største bekymringen er at disse menneskene blir yngre og yngre. Forskning har vist at en ny metode med sterkere fokus på inkludering, såkalt «Supported Employment», framfor kvalifisering og klargjøring synes å gi bedre resultater i forholdet til målet om flere i arbeid. Metoden har de siste årene vært implementert på ulike måter avhengig av lokale forhold, ikke alltid med evidensbasert grunnlag. Helse og arbeid som samtidige og integrerte tiltak er en videreføring av metoden og består av en inkluderingsprosess som blir koordinert og understøttet av en veileder. Denne har til oppgave å hjelpe mennesker med nedsatt arbeidsevne til å få og beholde en lønnet jobb på det ordinære arbeidsmarkedet. I denne prosessen medvirker arbeidssøkeren aktivt i å identifisere egne ferdigheter og jobbønsker for å finne en passende jobb. Veileder sørger for at arbeidssøkeren får en vellykket inkludering på arbeidsplassen, gir støtte i jobben som også omfatter oppfølging av brukerens arbeidsgiver og kolleger. Vi vet foreløpig lite om hvordan effekten av en slik evidensbasert inkluderende arbeidsrettet rehabiliteringsintervensjon er på den enkeltes helseatferd, arbeidsevne og jobbfastholdelse. Det er derfor av stor interesse å få kartlagt hvilke faktorer som er assosiert med i hvor stor grad den enkelte endrer helseatferd, og om endring av helseatferd i retning bedre mestring fører til økt jobbfastholdelse. Arbeidsrettet rehabilitering levert av Friskgården har både helse og arbeid som mål. Hovedmålet med rehabiliteringen er både bedret samlet helse og bedret jobbmestring/økt arbeidsdeltakelse. Målgruppen er personer i yrkesaktiv alder med muskel- og skjelettplager og/eller vanlige psykiske lidelser. Rehabiliteringsprosjektet ble startet i januar 2018. I april 2019 var det så langt inkludert 209 personer, 155 kvinner og 54 menn. Følgeforskning vil bidra til å avklare nytten av dette tiltaket i forhold til reduksjon i sykefravær og jobbfastholdelse. Et uavklart forskningsspørsmål er om bruk av metoden helse og arbeid som samtidige og integrerte tiltak i arbeidsrettet rehabilitering medfører jobbfastholdelse og videre hva som kjennetegner de individene som lykkes med tilbake i jobb. Det er også av interesse å få vite mer om hvor stor betydning individets tilpasningsevne (Resilience) har for å lykkes med tilbake i jobb og jobbfastholdelse. Resultater fra dette prosjektet vil ha stor betydning for fastlegenes sykmeldingsarbeid. Tidlig identifisering av sykmeldte pasienter som kan nyttiggjøre seg denne typen rehabilitering kan redusere sykefravær og øke sjansen for jobbfastholdelse.

Doktorgradsprosjekt - 2018-2022 Handelshøyskolen BI

- Stipendiat Katarzyna Adamska

Ledere og medarbeidere – hva påvirker arbeidsprestasjoner?

Bakgrunn og målsetting

Formålet med dette forskningsprosjektet er å studere ansattes holdninger til læring og synspunkter på endring. Fra tidligere forskning i skoleverket er vist at visse holdninger gjør at elevene responderer med bedre strategier etter å ha feilet og er mer villige til å engasjere seg i vanskeligere oppgaver som krever mye innsats. Andre studier har vist lignende effekter av disse holdninger hos ledere og deres ansatte. Hovedformålet med denne studien er å teste om disse holdningene er stabile. Fordelen med å delta er at vi skal kunne vurdere hvilke holdninger de ansatte har i dag på den deltakende arbeidsplassen. Har de fleste ansatte optimale eller mindre optimale holdninger? Denne kunnskapen vil gjøre det mulig å teste om disse holdningene kan forandre seg. I dette prosjektet vil det forskes på ledere og ansatte i offentlig og private barnehager – totalt 300 medarbeidere.

Gjennomføring

Fase 1 Kartlegging 1

Alle medarbeidere og ledere gjennomfører digital egenkartlegging som måleinstrument

Fase 2 Intervensjon

90 minutter workshop for alle ledere med presentasjoner; videoer, øvelsesark, refleksjon.

Fase 3

1. a) Kartlegging 2

Alle medarbeidere og ledere gjennomfører digital egenkartlegging umiddelbart etter gjennomført intervensjon

1. Kartlegging 3

Alle medarbeidere og ledere gjennomfører digital egenkartlegging 2 mndr etter gjennomført intervensjon

Frivillig deltakelse

Det er frivillig å delta i studien, og deltakerne kan når som helst trekke seg uten å oppgi noen grunn. Dersom en deltager trekker seg, vil alle opplysninger om ham/henne bli slettet.

Hva skjer med dataene?

Dataene blir behandlet konfidensielt og avidentifisert. Kun Katarzyna Adamska og Bård Kuvaas fra Handelshøyskolen BI og forskningsansvarlig fra Friskgården vil ha tilgang til dataene, og de vil bli brukt utelukkende til forskningsformål.

Andre prosjekt - 2019-2021 OsloMet og Friskgården

- Karoline Kopperud og Aud Ramberg

Lederhelse og medarbeiderrelasjoner

BAKGRUNN OG FORMÅL

Vi vet i dag mye om virkningene av god og dårlig ledelse på medarbeideres helse, arbeidsglede og prestasjoner. Det vi vet mindre om er hvordan lederne våre har det, og hvilke virkninger dette har på medarbeidere. Det er riktignok blitt et mer vanlig element i lederutvikling å inkludere trening i stressmestring, men kunnskap om hvilke faktorer som skaper gode ledere er svært viktig for en organisasjon som er seriøs med tanke på å skape sunne og gode arbeidsplasser for alle sine medarbeidere.

GJENNOMFØRING

1. «Før-kartlegging 1» av medarbeidere og leder. 20 min individuell elektronisk kartlegging
2. «Før-kartlegging 2» av medarbeidere og leder. 20 min individuell elektronisk kartlegging.
3. Intervensjon – kurs for ledere – opplæring og trening med fokus på å styrke leders ferdigheter til å matche sine medarbeidere (3 lokale månedlige samlinger à 3 timer)
4. «Etter-kartlegging» av medarbeidere og leder. 20 min individuell elektronisk kartlegging.

I prosjektet ønsker vi å kartlegge faktorer hos ledere og i arbeidsmiljøet som kan påvirke lederhelse og leder-medarbeiderrelasjonen. Dette ønsker vi å undersøke ved å stille både ledere og medarbeidere en del spørsmål om hvordan de opplever arbeidshverdagen sin og den relasjonen de har seg imellom. Dette prosjektet vil kunne medvirke til at vi kan utarbeide retningslinjer for beste praksis for hvordan organisasjoner kan legge til rette for at ledere og medarbeidere utvikler og ivaretar arbeidsglede og gode relasjoner seg i mellom. For å sikre kvalitet på studien vil vi be både ledere og medarbeidere vurdere en del av de samme faktorene. Informasjonen som framkommer gjennom studien vil bli brukt til å si noe om relasjoner og arbeidsmiljø på gruppenivå. Prosjektet innebærer også uttesting av metode for å styrke leders «match-ferdigheter». All kompetanse som hentes ut av prosjektet vil hjelpe organisasjoner og samfunnet i sin helhet til å få mer kunnskap om treffsikre utviklingstiltak. Deltakende bedrifter vil få rapport som sier noe om status på leder-medarbeider-relasjonen i egen virksomhet. Det vil ikke bli gitt rapporter til arbeidsgivere slik at enkeltindivider kan identifiseres.

PERSONVERN OG SIKKERHET

Friskgården har egen konsesjon i Datatilsynet når det gjelder personvern og sikkerhet. All kartlegging gjennomføres digitalt og hver medarbeider / leder gis tilgang gjennom brukernavn / passord. Alle data avidentifiseres ved hjelp av koblingsbroer og kryptering av data. Deltakelse i undersøkelsen er frivillig, og det er mulig å trekke seg når som helst uten å gi en begrunnelse.

Forskningsansvarlig

OsloMet, Handelshøyskolen; Førsteamanuensis Karoline Kopperud; e-post: karoko@oslomet.no tlf: 93092268

Friskgården; Forskningsleder Aud Ramberg; epost: aud.ramber@friskgarden.no tlf: 98246062