Pågående

Doktorgradsprosjekter

Doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI: Stipendiat Katarzyna Adamska

«Ledere og medarbeidere – hva påvirker arbeidsprestasjoner?»

Bakgrunn og målsetting

Formålet med dette forskningsprosjektet er å studere ansattes holdninger til læring og synspunkter på endring. Fra tidligere forskning i skoleverket er vist at visse holdninger gjør at elevene responderer med bedre strategier etter å ha feilet og er mer villige til å engasjere seg i vanskeligere oppgaver som krever mye innsats. Andre studier har vist lignende effekter av disse holdninger hos ledere og deres ansatte. Hovedformålet med denne studien er å teste om disse holdningene er stabile. Fordelen med å delta er at vi skal kunne vurdere hvilke holdninger de ansatte har i dag på den deltakende arbeidsplassen.  Har de fleste ansatte optimale eller mindre optimale holdninger? Denne kunnskapen vil gjøre det mulig å teste om disse holdningene kan forandre seg. I dette prosjektet vil det forskes på ledere og ansatte i offentlig og private barnehager – totalt 300 medarbeidere.

Gjennomføring

Fase 1 Kartlegging 1

Alle medarbeidere og ledere gjennomfører digital egenkartlegging som måleinstrument

Fase 2 Intervensjon

90 minutter workshop for alle ledere med presentasjoner; videoer, øvelsesark, refleksjon.

Fase 3

  1. a) Kartlegging 2

Alle medarbeidere og ledere gjennomfører digital egenkartlegging umiddelbart etter gjennomført intervensjon

  1. Kartlegging 3

Alle medarbeidere og ledere gjennomfører digital egenkartlegging 2 mndr etter gjennomført intervensjon

Frivillig deltakelse

Det er frivillig å delta i studien, og deltakerne kan når som helst trekke seg uten å oppgi noen grunn. Dersom en deltager trekker seg, vil alle opplysninger om ham/henne bli slettet.

Hva skjer med dataene?

Dataene blir behandlet konfidensielt og avidentifisert. Kun Katarzyna Adamska og Bård Kuvaas fra Handelshøyskolen BI og forskningsansvarlig fra Friskgården vil ha tilgang til dataene, og de vil bli brukt utelukkende til forskningsformål.

Pågående

Mastergradsprosjekter

Prosjektbeskrivelse – masteroppgave

Helsefremmende faktorer i arbeidslivet

våren 2021

Masteroppgaven vil gjennomføres i samarbeid med Friskgården, en bedriftshelsetjeneste og spesialist i arbeidshelse. De tilbyr en rekke tjenester, tilbud og kurs i form av helsefremmende ledelse og medarbeider- og arbeidsmiljøutvikling for bedrifter, samt program for livsmestring, arbeidsrettet rehabilitering og fysioterapi for privatpersoner. Friskgården driver også forskning med formål å bidra til kunnskap om arbeidssituasjon som forebygging, rehabilitering og velferd. De har en kvantitativ samling av opplysninger hentet fra deltakere for deres tilbud og de har en egen konsesjon fra Datatilsynet, som betyr at alle personopplysninger behandles i tråd med gjeldende krav til personvern.

Tema jeg ønsker belyse i min masteroppgave retter seg mot helsefremmende arbeid som Friskgården aktivt jobber med. Helsefremmende arbeid handler om forhold på arbeidsplassen og arbeidsmiljøet som opprettholder og fremmer helse. Dette kan være faktorer i form av mestring, motstandskraft og overskudd. En helsefremmende arbeidsplass er gunstig både for arbeidsgiver og arbeidstaker da friske og motiverte ansatte er avgjørende for en produktiv og god bedrift, samt at arbeidstakerne kan få bedre livskvalitet og helse. Deltakelse i arbeidslivet kan og skal aller helst være helsefremmende, og det følger også av norsk lovgivning i Arbeidsmiljøloven (AML). AMLs formålsparagraf formidler først og fremst dette ved at loven i seg selv skal «…sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon …» (Arbeidsmiljøloven, 2005, §1-1). Hvordan dette er undersøkt i praksis derimot er like forsket på og det er nyttig å undersøke nærmere.

En tilnærming til helsefremming er faktorer som fremmer utvikling av god helse. En slik faktor kan være opplevelse av sammenheng kalt Sense of Coherence (SOC), som er en personlig ressurs som handler om hvordan man opplever begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet i sine omgivelser. Dette fenomenet kan en også knytte til arbeidslivet i form av work sense of coherence (work-SOC), som retter seg mot de samme opplevelsene bare tilknyttet ens arbeidsforhold. Work-SOC er foreslått å være en viktig faktor å ta i betraktning for helsefremmende arbeid og ledelse av ansattes helse (Grødal, Innstrand, Haugan & André, 2019). Friskgården opererer også med work-SOC som en helsefremmende faktor.

Work-SOC er et lite undersøkt fenomen, men studier har vist at det er positive sammenhenger mellom fenomenet og ressurser på arbeidsplassen, f. eks i form av oppgaveidentitet, jobbkontroll, sosial støtte, verdsettelse og rettferdighet (Vogt, Jenny & Bauer, 2013) og andre faktorer som jobbengasjement (Grødal et al., 2019) og mental helse (Zweber, 2014). God mental helse og velvære er ikke bare verdifull for hver enkelt medarbeider, men også av strategisk verdi for organisasjoner med hensyn til faktorer som arbeidsevne, fravær, produktivitet og arbeidsytelse (von Thiele Schwarz, Augustsson, Hasson & Stenfors-Hayes, 2015). Jobbressurser og jobbengasjement har og sine helsegevinster, som videre leder til positive organisatoriske utfall, vist i flere studier (Se blant annet JD-R modellen av: Demerouti, Bakker, Nachreiner & Schaufeli, 2001).

I tråd med disse sammenhengene er det derfor tenkelig at ansatte som rapporterer høyere nivåer av work-SOC trives mer på jobben og har flere positive helseutfall. Dette kan være i form av at de er mindre sykefraværende enn de som rapporterer lavere nivåer av work-SOC. Forskning viser til at opplevelse av mening i arbeid, som inngår som en del av work-SOC definisjonen, er relatert til positive opplevelser som engasjement og jobbtilfredshet (Grødal et al., 2019; Saksvik & Christensen, 2015). Det er også vist at de som opplever meningsfylt arbeid generell basis rapporterer en høyere skåre på velvære (Arnold, Turner, Barling, Kelloway & McKee, 2007) og har lavere sykefravær (Clausen, Burr & Borg, 2014). Det finnes mye forskning på sykefravær, hvor majoriteten undersøker hvilke faktorer som forårsaker fraværet for så å redusere eller fjerne de. Det er avgjørende å redusere sykefraværet, blant annet for at bedriftene og samfunnet kan spare milliarder av sykepenger som betales ut hvert år. En mindre andel av forskningen derimot fokuserer på hvilke faktorer som er positive, helsefremmende og heller avgjørende for at de ansatte står i arbeid. Det er viktig å ikke bare fokusere på de negative faktorene, men og de faktorene som kan fremme og forbedre de ansattes helse for å forebygge sykdom og skader.

I masterprosjektet ønsker jeg belyse forløpere og utfall av work-SOC med antakelsen at jobbressurser er en prediktor for opplevelsen og at ansatte som rapporterer høyere nivåer av work-SOC har bedre helseutfall. Det antas at de har en lavere sannsynlighet for å være sykefraværende, som potensielt kan undersøkes ved å sammenligne friske medarbeidere med sykemeldte medarbeidere.

Design/metode og informanter:
For å besvare problemstillingen vil jeg benytte datamateriale som Friskgården selv har samlet inn de siste årene. Informantene i deres datasett er norske yrkesaktive som har deltatt på Friskgårdens tilbud/intervensjon der de elektronisk fyller ut et spørreskjema som inneholder informasjon om demografi, livsstil, helse og arbeidsmiljø. Dette blir kartlagt på starten og slutten av intervensjonen/tilbudet som Friskgården har til de deltagende bedriftene eller enkeltpersonene som f. eks kan være er henvist fra NAV. Spørreskjemaet består av måleinstrumenter av 160 nøye utvalgte variabler som er hentet fra nasjonale og internasjonale validerte måleinstrumenter (Friskgården, n.d). Informantene jeg skal benytte er de informantene som er sykemeldte og de som er friske nok til å stå i arbeid som ikke er eller har vært sykemeldt den siste perioden. For å behandle data må det også søkes om tillatelse fra NSD – Personvernombudet for forskning.

Jeg skal bruke en kvantitativ tilnærming i masteroppgaven og kjøre statistiske analyser i STATA for å finne svar på problemstillingene. For å undersøke sammenhenger mellom jobbressurser og work-SOC vil jeg kjøre korrelasjonsanalyser. Jobbressursene jeg ønsker undersøke (som Friskgården har) er annerkjennelse, tillit og respekt. Videre ønsker jeg gjennomføre en multippel regresjonsanalyse for å undersøke om de ulike faktorene kan predikere work-SOC. Det er aktuelt å kontrollere for ulike bakgrunnsvariabler.

For å se på forskjellen i work-SOC for friske og sykemeldte kan man benytte en simpel regresjonsanalyse med en dummy (en uavhengig t-test). Dette vil gi meg en indikator på gjennomsnittsforskjellen i work-SOC for de to gruppene.

Eventuelt går det an å benytte en logistisk regresjon om en ønsker predikere sykefravær basert på work-SOC. Det er tenkelig at sannsynligheten for at man er «frisk»/ikke sykemeldt vil øke når work-SOC øker.

Plan for masteroppgavearbeidet:
De kommende månedene (mai og juni) fortsetter jeg litteraturstudiet for å finne mer relevant materiale for tema. I samarbeid med Friskgården og deres kontaktperson for forskning, Aud Ramberg, vil jeg også i løpet av våren få mer innsyn i deres datamateriale og informantene. Ettersom datamaterialet allerede er samlet inn vil neste steg være å søke til Norsk senter for forskningsdata (NSD) for å sikrer at de etiske sidene ved prosjektet er ivaretatt og at lover og forskrifter i henhold til personopplysninger blir fulgt. Denne søknaden ønsker jeg få gjort i løpet av mai, starten av juni 2020. Så fort prosjektet blir godkjent vil jeg begynne dataanalyser, trolig i august 2020. Parallelt med dette begynner jeg å skrive selve masteren, mens litteraturstudiet også pågår.

Veileder: Siw Tone Innstrand, professor i arbeidshelsepsykologi ved psykologisk institutt NTNU.

Referanser

Arbeidsmiljøloven. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (LOV-2005-06-17-62). Hentet den 01.11.2019. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

Arnold, K. A., Turner, N., Barling, J., Kelloway, E. K. & McKee, M. C. (2007). Transformational leadership and psychological well-being: The mediating role of meaningful work. Journal of occupational health psychology, 12(3), 193-203. https://doi.org/10.1037/1076-8998.12.3.193

Clausen, T., Burr, H. & Borg, V. (2014). Does affective organizational commitment and experience of meaning at work predict long-term sickness absence? An analysis of register-based outcomes using pooled data on 61,302 observations in four occupational groups. Journal of occupational and environmental medicine, 56(2), 129-135. https://doi.org/10.1097/JOM.0000000000000078

Demerouti, E., Bakker, A. B., Nachreiner, F. & Schaufeli, W. B. (2001). The Job Demands-Resources Model of Burnout. Journal of Applied psychology, 86(3), 499-512. https://doi.org/10.1037//0021-9010.86.3.499

Friskgården. (n.d). FriskData. Hentet fra https://friskgarden.no/forskning/friskdata/ Hentet den 10.04.2020

Grødal, K., Innstrand, S. T., Haugan, G. & André, B. (2019). Work-Related Sense of Coherence and Longitudinal Relationships with Work Engagement and Job Satisfaction. Scandinavian Journal of Work and Organizational Psychology, 4(1). https://doi.org/https://doi.org/10.16993/sjwop.73

Saksvik, P. Ø. & Christensen, M. (2015). Tilrettelegging for en meningsfull arbeidssituasjon – Et tveegget sverd? I P. Ø. Saksvik & M. Christensen (Red.), Arbeidshelsepsykologi på norsk (s. 79-96). Bergen: Fagbokforlaget.

Vogt, K., Jenny, G. J. & Bauer, G. F. (2013). Comprehensibility, manageability and meaningfulness at work: Construct validity of a scale measuring work-related sense of coherence. SA Journal of Industrial Psychology, 39(1), 1-8. https://doi.org/https://doi.org/10.4102/sajip.v39i1.1111

von Thiele Schwarz, U., Augustsson, H., Hasson, H. & Stenfors-Hayes, T. (2015). Promoting employee health by integrating health protection, health promotion, and continuous improvement: a longitudinal quasi-experimental intervention study. Journal of occupational and environmental medicine, 57(2), 217-225. https://doi.org/10.1097/JOM.0000000000000344

Zweber, Z. M. (2014). Organizational health climate: Three facets and outcomes of relevance to organizations. (Unpublished doctoral dissertation, University of Connecticut, Storrs, CT).

Sammendrag forskningsprosjekt masteroppgave i arbeids- og organisasjonspsykologi

Arbeidskrav og jobbengasjement hos barnehageansatte

Studiens implikasjoner og nytteverdi

Prosjektet ønsker å kartlegge fremtredende krav og ressurser i en spesifikk yrkesgruppe. Denne kartleggingen kan være et steg i retning av å utvikle yrkesspesifikke intervensjoner for å øke arbeidstakeres jobbengasjement. Ved å fokusere på spesifikke engasjementsbyggende krav og ressurser barnehageansatte opplever, kan tiltak utarbeides for å styrke deres helse, trivsel og motivasjon i jobben. Teoretisk vil prosjektet derfor kunne komplimentere forskningen, i det å se på spesifikke yrkesgrupper.

Ambisjonen for prosjektet blir å utarbeide en integrert modell som forklarer hvordan ulike krav, ressurser, subjektiv meningsopplevelse og mestringstro påvirker jobbengasjement. Studien vil derfor bygge på JD-R modellen. ved å integrere faktorer fra sense of coherence og resiliens, og med et sikte på å skille mellom hindrende og utfordrende jobbkrav. Nytteverdien av studien blir derfor todelt. Først, ved å bygge videre på JD-R modellen og integrere helse- og motivasjonsrelevante begreper. Videre ved å se om hypoteser i JD-R-rammeverket kan valideres innenfor en yrkesspesifikk kontekst.

Metodisk skal studien benytte seg av et tverrsnittdesign. Utvalget kommer fra en frisk populasjon og består av ansatte i norske barnehager (N= +/- 800). Datamaterialet som skal brukes er samlet gjennom Friskgården sitt spørreskjema i forbindelse med helsefremmende og forebyggende arbeid. For å kontrollere for variabler, og kunne se om mestringstro medierer forholdet mellom ressurser og jobbengasjement, vil det benyttes PLS-SEM. I tillegg vil det kjøres regresjonsanalyser for å undersøke hvilke ressurser og krav som fører til økt jobbengasjement.

NTNU, Institutt for arbeidspsykologi
Masterprosjekt 2020/2021
Kari Lunde

Unge voksne utenfor arbeidslivet – veien tilbake
I dette masterprosjektet er formålet å undersøke nærmere temaet unge utenfor arbeidslivet. Hver tiende person i Norge i aldersgruppen 15-29 er ikke i jobb eller under utdanning, og står derfor utenfor det norske arbeidsliv. Dette ser ut til å være økende problem i dag, mange unge som er arbeidsføre, havner likevel utenfor arbeidslivet. Med en større andel eldre som skal motta pensjon vil det være behov for at mennesker som er i arbeidsalder og er friske, deltar i arbeidslivet. Å stå utenfor arbeidslivet kan videre oppleves som vanskelig for den personen det gjelder, og kan føre til både psykiske og fysiske plager. Det vil si at unge utenfor arbeidslivet er en utfordring som gir negative påvirkninger både på samfunnsnivå og individnivå. På bakgrunn av dette er det viktig å skaffe mer kunnskap om denne gruppen, og forsøke og forstå hvorfor så mange faller utenfor, i tillegg til å finne ut hvilke tiltak som er effektive i å få de tilbake i jobb.
Problemformulering: Hvordan har unge som har vært utenfor arbeidslivet, kommet seg i jobb? Hvilke mekanismer er det som gjør at unge kommer seg inn i arbeidslivet?
Det skal benyttes kvalitativ metode, der semistrukturerte intervjues blir benyttet og skal analyseres med tematisk analyse. Ved å benytte kvalitativ metode kan informantene være i større grad delaktige i å skape informasjonsgrunnlaget som skal besvare problemstillingen. Grunnen at det skal bli brukt semistrukturerte intervju, er fordi man får stilt alle de samme hovedspørsmålene, men det er noe frihet til å stille oppfølgingsspørsmål hvis informasjonen som kommer frem fordrer til det.
I prosjektet skal det rekrutteres 5-6 informanter. Kjernen her kommer til å være unge som har vært utenfor arbeidslivet, og gjennom tiltak fra friskgården, har kommet seg tilbake til arbeid. Rekrutteringen skal skje gjennom Friskgårdens nettverk. Her er en forutsetning at det er arbeid de har kommet tilbake til, ikke skole. I tillegg til disse informantene er det ønskelig å intervjue noen av menneskene som har vært rundt de unge utenfor jobb. Dette kan for eksempel være rådgivere, arbeidsgivere, helsearbeidere, eller personer i Nav. Bakgrunnen til dette er at det kan være fordelaktig å få med perspektivet til de som planla og initierte tiltakene, og derfor har god oversikt over hva som er gjort i i tillegg til effekten.

Andre pågående

Prosjekter

Mor Norge trenger tilgang på all tilgjengelig arbeidskraft for å opprettholde verdens beste velferd. Etter 15 år med IA-avtale står 600.000 nordmenn fortsatt utenfor arbeidslivet. Dersom 1/3 av de sykmeldte kom i 50 % arbeid, vil BNP øke med NOK 1500 mrd. Friskgården har, i samarbeid med NTNU – Senter for helsefremmende forskning, utviklet FoU-prosjektet Arbeid som velferdsgode no 1. Prosjektet er 3-årig og målsettingen er å utvikle et måleverktøy for arbeidsinkludering og jobbmatch samt metodikk m kunnskapsgrunnlag for å utvikle verktøy for arbeidsinkludering og jobbmatch.

Tre ulike program som skal prøves ut

  1. Friskgården skal teste ut et konsept på lederstøtte for arbeidsinkludering
  2. BI har en doktorgradsstipendiat som tester ut et konsept på «Growth mindset» blant ledere og medarbeidere
  3. Friskgården skal teste ut et konsept på opplæring av arbeidsmiljøet på inkludering

Alle bedrifter som deltar inviteres som gjester til Friskgårdskonferansen 29. november 2017 – der prosjektet og bedriftene vil bli presentert

Prosjektleder: Bodil Myhr, Friskgården

Styringsgruppe: Tonje Bergin – Svein Myhr – Ellen Bergin – Aud Ramberg

Målgruppe: 25 bedrifter i Trøndelag i testpanelet

Målsetting:

Deltakerbedriftene skal ha en dokumentert effekt ihht egne mål i løpet av prosjektperioden med måleparametre som livsmestring, lederstøtte, jobbmatch, langtidsfrisk og arbeidsmiljø.

Ledelse: Friskgårdens bedriftsveileder i samarbeid med daglig leder

Tiltak 2017:

Trinn 1  Gjennomføre kartlegging og utvikle fagrapport arbeidshelse

Trinn 2  Utvikle og forankre handlingsplan arbeidshelse

Trinn 3  Gjennomføre skreddersydd intervensjon

Trinn 4  Evaluering / dokumentasjon av endring og effekt

Deltakeravgift :

Kr 10.000 for restauranter m inntil 15 medarbeidere

Kr 20.000 for restauranter med 16 – 30 medarbeidere

Kr 30.000 for restauranter med mer enn 30 ansatt

Påmelding: Bodil Myhr   bodil.myhr@friskgarden.no  tlf 93260002

Hva kjennetegner team som får helt vanlige mennesker til å utvikle helt uvanlige resultater, sammen? Friskgården har, i samarbeid med NTNU – Institutt for organisasjonspsykologi, utviklet FoU-prosjektet Helsefremmende team. Prosjektet har et 3-årig varighet der målsettingen er å utvikle et måleverktøy for teamfunksjon og tilhørende metodikk m kunnskapsgrunnlag for å utvikle effektiv samhandling og samtidig ha en helsefremmende effekt på teammedlemmene.

Tre ulike program som skal prøves ut

  1. Friskgården skal teste ut et konsept på lederstøtte for helsefremmende arbeidsmiljø
  2. BI har en doktorgradsstipendiat som tester ut et konsept på «Growth mindset» blant ledere og medarbeidere
  3. Friskgården skal teste ut et konsept på medarbeideropplæring for lønnsomt nærvær

Alle bedrifter som deltar inviteres som gjester til Friskgårdskonferansen 29. november 2017 – der prosjektet og bedriftene vil bli presentert

Prosjektleder: Aud Ramberg, Friskgården

Styringsgruppe: Tonje Bergin – Svein Myhr – Ellen Bergin – Aud Ramberg

Målgruppe: 25 bedrifter i Trøndelag i testpanelet

Målsetting:

Deltakerbedriftene skal ha en dokumentert effekt ihht egne mål i løpet av prosjektperioden med måleparametre som lønnsomhet, arbeidsmiljø, sosial kapital, psykologisk kapital og jobbengasjement

Leveranse: Friskgårdens bedriftsveileder i samarbeid med daglig leder

Tiltak 2017:

Trinn 1  Gjennomføre kartlegging og utvikle fagrapport

Trinn 2  Utvikle og forankre handlingsplan arbeidshelse

Trinn 3  Gjennomføre skreddersydd intervensjon

Trinn 4  Evaluering / dokumentasjon av endring og effekt

Deltakeravgift :

Kr 10.000 for virksomheter med inntil 15 medarbeidere

Kr 20.000 for virksomheter med 16 – 30 medarbeidere

Kr 30.000 for virksomheter med mer enn 30 ansatte

Påmelding: Aud Ramberg nås på e-post   aud.ramberg@friskgarden.no  eller tlf 98246062